stakk av og ruset meg, hadde politiet lov til å ta blodprøve?

Hei

Etter straffeprosessloven § 157 kan en person som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff pålegges å ta en urinprøve, blodprøve og underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. 

For å kunne pålegge deg å ta en urinprøve eller blodprøve, må politiet altså ha en konkret mistanke om at du bryter loven enten ved å bruke ulovlige rusmidler eller ved å være ruspåvirket under bilkjøring eller lignende.

Hvis du ikke samtykker kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal du få adgang til å uttale deg før avgjørelsen treffes. Dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten. Ordren skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan ordren gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.

Du forteller ikke helt hvilket lovbrudd du hadde begått utover å ruse deg. Hvis du mener vilkårene som er beskrevet over ikke var oppfylt kan du sende inn en klage på politiet. Dette vil ikke endre utfallet av saken, i og med at du allerede har fått straff og det ligger flere år tilbake i tid. 

Du skriver at du fikk påtaleunnlatelse, men samtidig skriver du at saken havnet i konfliktrådet. Påtaleunnlatelse og konfliktrådsbehandling er to forskjellige ting. 

En påtaleunnlatelse er en straffereaksjon hvor påtalemyndigheten mener at alle vilkår for straffskyld er oppfylt, men likevel unnlater å påtale forholdet etter en konkret vurdering. En påtaleunnlatelse kan gis på vilkår, og kalles i så fall en betinget påtaleunnlatelse. En påtaleunnlatelse kan også gis uten vilkår.

Politiet kan også overføre saker til behandling i konfliktrådet. Politiet sender blant annet voldssaker, trusler, innbrudd, skadeverk, mobbing og tyverier til konfliktrådet. I straffesaker er mekling et viktig alternativ til tradisjonelle straffereaksjoner – og den eneste reaksjonsformen som legger til rette for at offer/klager/fornærmede og gjerningsperson kan møtes sammen med en upartisk mekler. Overføring til konfliktråd er en strafferettslig reaksjon, og er en av flere reaksjoner som politiet kan gi. Men det å møte i konfliktrådet er frivillig – og politiet kan ikke sende saken til konfliktrådet dersom du ikke ønsker det.

Du kan altså ikke både ha fått påtaleunnlatelse og behandling i konfliktrådet for samme ulovlige handling. 

Dersom siktede i en straffesak inngår og innfrir en konfliktrådsavtale vil saken ikke bli registrert i ordinær politiattest (rulleblad/vandelsattest). Saken som er avgjort i konfliktrådet, vil bli strøket i den uttømmende politiattesten etter to år, under forutsetning at det ikke er gjort nye straffbare handlinger i denne perioden. Dette gjelder uansett hvor gammel du var på dette tidspunktet. 

Hilsen juristen, ung.no