Hvordan fungerer PST og E-tjenestens overvåkning?

Hei!

Skjønner godt at du lurer på dette.

PST får nå mulighet til å lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål. Dette betyr at PST kan lagre informasjon fra kilder som nettaviser, offentlige registre, kommentarfelt og blogger. Imidlertid er det viktig å merke seg at dette gjelder kun åpent tilgjengelig informasjon på internett. PST har ikke hjemmel til å lagre private samtaler på chatteplattformer, e-poster eller annen kryptert eller privat informasjon. Lagringstiden for denne informasjonen er begrenset til fem år, med mulighet for forlengelse til 15 år under visse omstendigheter.

For E-tjenestens del, innebærer loven retten til å innhente og masselagre metadata om nettbruk som krysser den norske grensen, noe som i praksis kan inkludere mye av nordmenns nettbruk. Dette betyr at E-tjenesten får tilgang til å lagre metadata om nettbruk for en periode på 18 måneder. Det er imidlertid viktige begrensninger; for eksempel må E-tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett for å gjøre søk i metadataene og for å få tilgang til innholdet i dataene, og dette kun i sanntid.

Begge disse tiltakene er ment å styrke Norges evne til å avverge og håndtere trusler som ekstremisme og terrorisme. Myndighetene har understreket at hensikten ikke er masseovervåking av den vanlige borger, men snarere en tilpasning til den digitale utviklingen og de endrede sikkerhetsutfordringene landet står overfor.

Det er imidlertid uttrykt bekymring fra ulike hold, inkludert Datatilsynet og menneskerettighetsorganisasjoner, om potensielle innvirkninger på ytringsfriheten og personvernet. Disse bekymringene inkluderer frykt for at en slik utvidet overvåkingskapasitet kan kjøle ned ytringsfriheten og påvirke folks vilje til å uttrykke seg, dele meninger og søke informasjon på internett.

Hilsen, Slettmeg.no, i samarbeid med Ung.no