Skal jeg legge meg flat og be om unnskylding?

Gutt, 19

En god stund siden gjorde jeg noe som kan være sårende mot ei jente, bak ryggen hennes. Dette snakka jeg ikke med noen om i etterkant da jeg så ikke grunn til det. Min feiltolking av situasjonen på den tiden + alkoholrus gjorde at jeg endte opp med å blokkere henne på snapchat, i en situasjon hvor jeg heller burde passet på å være ekstra snill. Hun svarte med å blokkere meg overalt. Nå sitter jeg og føler meg ille. Jeg har ikke lyst til å være en problematisk eller ond person. Dette er ei i et ganske nært miljø relatert til studiet mitt, så det er ikke kjekt å få rare blikk fra kjentfolk som kjenner til situasjonen. På en side er det fristende å legge meg flat og beklage. Men det virker veldig engstelig/umannlig å gjøre det, da det er ikke bevis på at jeg faktisk har såret henne eller at hun vet om det. Har ikke lyst å OGSÅ bli stempla som usikker/svak/engstelig. Har bare lyst til å ha vennekretsen min i godt behold. Tips til hva jeg kan gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om følelsene dine.

Når du kjenner at en unnskylding er på sin plass, så skal du krype til korset og be om unnskylding. Du kan ta med i unnskyldningen at du er usikker på om hun ble såret, men at i tillfelle du har såret henne, så er du veldig lei deg for det. Det er IKKE umandig å be om unnskyldning, heller tvert i mot. Det viser mot og handlekraft, ikke svakhet!

Du skriver ikke hva du gjorde, eller hvor lenge siden det er, men dess lenger det går, dess vanskeligere blir det å rydde opp i. Når jeg ikke vet noe av dette er det vanskelig å svare deg konkret.

Jeg er også litt usikker på hva det er som gjør mest vondt for deg; at du gjorde noe som kunne vært sårende, eller om du blokkerte henne og hun så blokkerte deg overalt.

Du er voksen nok til å ta tak i dette og stå for det ubehaget det eventuelt blir i venneflokken, når du snakker om det. Om noe, så får du heller respekt enn at noen stempler deg som svak eller usikker. Og er det noe galt i være usikker. De fleste begår feil som de angrer på. Det verste er å ikke rydde opp.

Snakk gjerne med noen om det. For eksempel en god kamerat, eller kanskje foreldrene dine? Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser og du fortsatt tenker på dette når det er så lenge etterpå, så er det tydelig at det betyr noe for deg.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 20.9.2024