Kunne barnevernet henlegge bekymringsmeldingen?

Hei!

Jeg ser at du har vist til den gamle straffeloven i spørsmålet ditt. Slik jeg forstår spørsmålet ditt, mener du den gamle barnevernloven. Svaret du får her tar dermed utgangspunkt i barnevernloven av 1992.

Ved mottak av bekymringsmeldinger, skulle barneverntjenesten opprette undersøkelsessak, dersom det var «rimelig grunn til å anta» at det forelå forhold som kunne gi grunnlag for tiltak. Dette fulgte av barnevernloven § 4-3. En undersøkelse kunne etter en samlet vurdering, ende med enten henleggelse eller med iverksetting av tiltak.

Etter barnevernloven § 4-4 skulle barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien når barnet på grunn av «forholdene i hjemmet eller av andre grunner» hadde «særlig behov for det». Hjelpetiltak var som hovedregel frivillig, og dermed betinget av samtykke fra foreldrene. Dersom foreldrene ikke samarbeidet, var det frem til 2016 få hjelpetiltak som kunne pålegges av fylkesnemnda. Utover pålegg om opphold i barnehage, kunne fylkesnemnda bare gi pålegg om tilsyn i hjemmet, men dette var avhengig av at vilkårene for omsorgsovertakelse i § 4-12 var oppfylt. Terskelen var derfor høy.

Utover pålegg om disse hjelpetiltakene, kunne fylkesnemnda, dersom barnevernet fremmet sak om det, også vedta omsorgsovertakelse av barnet. Vilkåret for å overta omsorgen etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a var at det var «alvorlige mangler ved den daglige omsorg» som barnet fikk, eller «alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling».

Dersom vilkårene for omsorgsovertakelse ikke var oppfylt, og foreldrene ikke ville samarbeide om eller samtykke til frivillige hjelpetiltak, kunne dette medføre at barnevernet måtte henlegge saken, til tross for at barnet og/eller foreldrene hadde et hjelpebehov.

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen juristen, ung.no