Mamma har fått kreft igjen, jeg er redd

Jente, 16

Til høsten er d 11år siden mamma fik brystkreft. Dagen allés liv ble snudd på hode. Heldigvis va hu en kjemper, og kjempa seg gjennom det. Hu kom seg aldri tebake igjen te jobben, men sykdommen hadde hu bekjempa. For rett under 1måned siden fik eg vite at hu hadde fått kreft i det andre brystet. Den var bare 3mm og ville opereres bort. Igår fik eg vite at det ike var slik. Mest sannsynlig har kreften for 11 år siden ike forsvunnet helt, og spredt seg til resten av kroppen. Nå må hu ta cellegift flere ganger i året, helt til hu til slutt ikke tåler mer. Dette kommer til å ta henne til slutt og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Bare stå på sidelinjå å se hu ha det vondt. eg er dritt redd for å mista hu, hu er noe av det som betyr mest for meg. eg orker ike tanken engang. eg vet ike helt hvor jeg vil, men tenkte det var en ok måte å få litt følelser ned på. Jeg skal på møte alene imorgen, men de vet ikke så mye enda. Det kan gå ut over skolen og går studie kor mye er avgangsfag.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er fryktelig trist å lese at mamma har fått tilbakefall av kreften. Jeg forstår godt at du er både redd og lei deg.

Det aller viktigste nå er at du snakker med noen om hvordan du har det. Vær åpen med familien din og med skolen om hva du er redd for og hva du bekymrer deg for. Jo mer åpen du er, jo lettere er det å hjelpe deg. Jeg er helt sikker på at mamma tenker mye på hvordan du har det og vil sette pris på at du forteller.

Du skriver at du skal på møte alene, var det med sykehuset? Det er i så fall veldig bra at du får snakke med lege og sykepleier som vet noe om hva mamma står i nå. Kanskje har du allerede fått informasjon om at barn og unge som er pårørende til en med kreft har egne treffpunkter og en egen forening som heter Ungkreft. Det kan kjennes godt å være sammen med andre som er i samme situasjon som deg, så jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt her når du er klar for det.

I mellomtiden kan det være fint å snakke med for eksempel helsesykepleier på skolen. Det kan være godt å ha et sted på skolen der du kan komme og bare være litt for å samle tankene eller gråte eller snakke.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 20.3.2024