Bør jeg være bekymret for en hjemmeutredning fra barnevernet?

Hei og takk for at dere bruker Ung.no til å få svar på spørsmål om barnevernets arbeid-.

Først er det viktig å påpeke at det er vanskelig å svare konkret på spørsmålene deres uten å ha bedre kjennskap til saken. Det er imidlertid uproblematisk å si noe mer generelt om når det oppstår en meldeplikt for offentlige etater, og hvordan barnevernet tenker og jobber.

Helsestasjonen og Bup har lovpålagte føringer for når de skal melde en bekymring til barnevernet. Terskelen for å melde skal være ganske høy, men det vil alltid være et visst faglig skjønn for vurderingen av hva som er alvorlig. Ofte er det likevel slik at dersom foreldrene er uenige i vurderingene som helsestasjonen og/eller Bup gjør, så vil det tilsi en økt bekymring. Bekymringen vil da fort knyttes til om foreldrene da vil unnlate å følge opp at et spesielt hjelpetrengende barn får dekket sine særlige behov.

At dere opplever at det er krevende og skummelt å skulle få noen fremmede inn i stua for å vurdere barnet deres, og kanskje dere som foreldre, er forståelig. Det er mange skrekkhistorier der ute, om hvordan mennesker har mistet omsorgen for barna sine, og det er lett tenke seg det verste.

Det mest konstruktive er nok å samarbeide med barnevernet og å minne seg selv om at barnevernstjenestens oppgave er å undersøke barnets omsorgssituasjon, og i de tilfeller det er behov for det så kan barnevernstjenesten tilby hjelpetiltak til barnet og til dere. Slike tiltak er i utgangspunktet frivillige og skal være til mest mulig hjelp, samtidig som de skal være minst mulig belastende. Det er først dersom foreldrene ikke er i stand til å dekke barnets omsorgsbehov, til tross for de hjelpetiltak som er satt inn, at barnevernet må begynne å vurdere andre løsninger.

En utredning bør ikke være så skummel som det kan høres ut. Men det er nok et godt råd å lytte til, og ta inn over seg de tanker og råd som gis til dere underveis. Dersom det ikke er grunn til bekymring for barnet deres, skal barnevernets undersøkelsessak avsluttes. Om det derimot skulle være behov for oppfølgning av barnet deres på noe vis, vil det jo være fint å finne tidlig ut av det, slik at man kan forhindre en uheldig utvikling.

Lykke til!