Hvordan takle presset om å få toppkarakterer?

Hei jente 17 år.

Tusen takk for at du deler dette. Det gir veldig mening at du føler det sånn. Du har satt deg et høyt mål, og når du ikke kom inn på linjen du ønsket, kan det sikkert føles som om hele planen din rakner. Men ett skoleår og én karakter avgjør ikke hele fremtiden din.

Jeg legger merke til at du stiller veldig høye krav til deg selv. Det er fint å være ambisiøs, men når presset blir så stort at du går rundt og er redd hele tiden, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å prestere. Du er fortsatt den samme flinke personen selv om du skulle få en 3-er eller 4-er i norsk.

Når det gjelder norsk og dysleksi, du starter ikke på lik linje med alle andre, og det betyr ikke at du er mindre smart eller jobber mindre hardt. Det kan være lurt å snakke med norsklæreren tidlig og forklare at du har dysleksi og at du er redd for å ikke få vist hva du egentlig kan. Kanskje dere kan finne ut hvilke tiltak som kan hjelpe deg, som ekstra tid, hjelpemidler eller en annen måte å jobbe med faget på.

Prøv også å ikke se på hele året som én stor kamp du må overleve. Ta én uke og ett fag om gangen. Sett deg små mål, ikke bare «jeg må få toppkarakter». Et mål kan være «jeg skal forstå denne oppgaven», «jeg skal spørre om hjelp» eller «jeg skal gjøre mitt beste i dag».

Og husk at ambulansefaget handler om mye mer enn et perfekt snitt. Det handler også om omsorg, samarbeid, ansvar og hvordan du møter mennesker. Egenskapene dine teller de også.

Jeg håper du klarer å være litt snillere med deg selv dette året. Du trenger ikke bevise at du er god nok hele tiden, du er allerede en person som jobber hardt for drømmen din.

Jeg håper det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no