Ønsker å bo med foreldre, men bor alene. Jente 18 år

Hei jente 18 år

Det er leit at du ikke har noen foreldre å bo med. Selv om du er 18 år trenger du fortsatt trygghet og støtte fra familie. De fleste på 18 år bor jo hjemme.

Du har voksne i livet ditt som prioriterer andre ting enn deg. Det høres ut som at moren din ikke helt har kontroll på livet sitt. Hun lover deg ting hun ikke klarer å holde. Jeg tenker at du bør snakke med moren din og fortelle henne at valgene hun tar nå går ut over deg. Du kan gjerne fortelle henne at du opplever å være ensom. Det er mulig at hun ikke klarer å endre seg, men jeg tenker at du uansett bør si ifra.

Videre tenker jeg at det høres ut som du gjør mye bra. Du treffer andre og du gjør det koselig der du bor. Når du allikevel kjenner deg trist så er kanskje det ikke så rart. Hvis du tillater deg selv å være trist og litt sjalu på andre så er det helt greit. Det er jo følelser som forteller deg at du savner noe.

Fortsett gjerne som du gjør med å finne måter du kan leve godt på. Kanskje kan du bo med andre også? Det finnes ulike kollektiv. Noen kollektiv ligger ute på finn.no. Du kan jo også undersøke om du etter hvert kan dra et år på folkehøyskole eller andre ting hvor du er tettere på andre. Vi mennesker trenger hverandre, og det kan tenkes du kunne hatt en periode hvor du ble kjent med andre og gjorde noe gøy. Det finnes ulike ordninger så man får stipend. Man kan også reise og jobbe frivillig andre steder. Jeg vet ikke hva som passer for deg i ditt liv. Men mange kan ha glede av å gjøre noe for sin egen del.

Videre kan jeg anbefale deg å tenke på om du vil snakke med psykolog. Fastlegen din kan henvise deg til psykolog. Du har jo på en måte mistet begge foreldrene dine. Moren din er jo der, men allikevel lite tilstede. En psykolog vil kunne hjelpe deg med tanker og følelser du har rundt dette. Det kan ofte være lurt å jobbe litt grundig med ting man opplever, da kan det være lettere å gå videre.

Skriv gjerne til oss igjen også!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no