Fortalte om selvskading, redd for konsekvensene

Hei. Så fint at du skriver inn her til oss på ung.no.

Først må jeg si at det er veldig flott at du har åpnet deg til noen og fortalt at du har det så vanskelig at du skader deg selv. Det er veldig bra at du gjorde, jeg synes ikke det var en dårlig beslutning.

Det er ikke helt vanlig å koble inn barnevernet ved selvskading gjort en gang, er det mulig at det kan være en misforståelse? ofte snakke mer man først med barn, foreldre og så gjerne helsepersonell som kan hjelpe.

Helsesykepleieren på skolen din må snakke med deg og hva hun gjør videre med bekymringen hun har for deg. Når man melder en bekymring til barnevernet, så skal man gi beskjed til de det gjelder at man sender en bekymring og forklare hvorfor man er bekymret. Det gjelder alle saker bortsett fra der man mistenker at barnet blir utsatt for vold ( blir slått eller lignende), eller seksuelle overgrep. Da gir man ikke beskjed til foreldre fordi man da er redd for at barnet kan få det verre.

Jeg kan berolige deg med at dersom barnevernet blir kontaktet, så kommer de og snakker med mamma og pappa, og med deg. så finner de ut sammen med dere hvordan du har det, hva dere eventuelt trenger hjelp til, eller de finner ut at dere ikke trenger hjelp og avslutter saken. Selv om barnevernet skulle være kontaktet betyr ikke det at du må flytte eller at foreldrene dine får store problemer. Husk at barnevernet er der for å hjelpe.

Jeg synes du skal snakke med foreldrene dine om hva du har fortalt helsesykepleier og fortell de om selvskadingen din. Det er mye bedre å være ærlig, selv om det er vanskelig. Foreldre vil stort sett det beste for barna sine, men da trenger de å få vite hva som skjer.

Det er ingen som har noen grunn til å bli sur eller sint på deg, du har bare fortalt hvordan du føler det og at du har prøvd selvskading. Det er mange som har det slik, og som får god hjelp til å få det bedre