Jeg har det ikke bra hjemme, hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet. Det er helt forståelig at du er lei deg for at familien din ikke stiller opp for deg. Det blir ekstra vanskelig når du har søsken som ikke er greie med deg og kaller deg stygge ting, da er det jo ikke rart at du vil flytte ut.

Du beskriver så godt hvordan du har det hjemme. Håper at du synes det var bra å få det ned på et papir der det synliggjøres hvordan du har det. Det å bruke tid på å tenke over dette og skrive det ned er for mange en slags terapi, der de føler litt på lettelse etterpå. Tenker at det kan være fint for deg å ta vare på det du har skrevet og kanskje vise det fram for din mor?

Det er synd at du bor så langt unna venner og mulighet for jobber. Det fører til at du ikke får den friheten du trenger til å komme deg mer ut av huset. Du er i en alder der du skal utforske, være sosial og finne på artige ting. Det å da føle at du ikke kommer deg noen vei er så klart en trist følelse. Denne tristheten setter seg da som en vond følelse i kroppen din og kan føre til at du føler deg både ensom og ikke sett av de rundt deg. Frustrasjon, uro og sinne kan da fort komme fram i deg. Det er helt naturlig.

Du skriver også at du blir rakket ned på å kaldt stygge ting hjemme. Det er ikke greit, da hjemmet skal være en trygg plass å være. Det er der du skal hente energi og slappe av. Det er vondt å bli kalt stygge ting, selv om det er fra dine søsken. Det er ikke greit fordi ordene kan være vonde og hører du de nok mange ganger så kan du også begynne å tenke at det er en sannhet. Dette er ikke greit og det er viktig at din mor også innser det. Det er hennes jobb som voksen og snakke til sine barn og finne løsninger når noen opplever et problem som er så stort. Mange foreldre har nok lett til å ty til den enkle løsningen om at det bare er søskenkjærlighet.

Som du ser så er det ikke lett å være deg. Du trenger noen som kan lytte til deg og det du føler er så vanskelig. Du kan prøve å vise svaret her til din mor, du kan prøve å snakke med helsesykepleier eller andre voksne du stoler på. Det vil bli godt for deg å snakke ut om dette og du vil kunne få hjelp til å snakke med din mor. Det å endre noen er ikke lett, men det er så viktig for at en familie skal fungere godt sammen. Det å ha felles råd der dere kan lage regler for hvordan dere skal kunne få det bedre sammen. Gi hverandre alenetid og fellestid og finne løsninger på hvordan du kan komme deg litt mer ut og i beste fall finne deg en jobb.

Det er din mor som har det økonomiske ansvaret for deg til du er 18 år. Mange velger det også helt til barna flytter ut. Det å snakke om hva du trenger nå i din alder kan gi moren din en forståelse på at det er viktig. Prioriteringene må kanskje snus på, og her er det viktig at du også kan klare å endre på noe. Slik kan dere sammen finne løsninger som kan gi deg noen turer til sentrum når du har behov for det. Det å finne en jobb vil jo også på sikt gi deg en større frihet økonomisk, noe din mor også vil merke. Men, husk at dette er ikke alltid så lett og de fleste gjør ting ut fra beste evne.

Du skriver også at du vil flytte hjemmefra. Det er forståelig at du kjenner på dette nå. Du har rett til det når du er 18 år, men da må du også undersøke hvilke økonomiske rettigheter du vil få. Statens lånekasse har stipend- låne ordninger og du må kanskje også jobbe ved siden av. Kanskje har du noen du kjenner du kan flytte sammen med? Det vil være litt billigere, men igjen blir du da avhengig av å forholde deg til andre.

Som du ser så er det ikke så lett å være deg nå. Tenker at du må prøve å få hjelp til å snakke med din mor. Det at du kjenner at du blir tatt på alvor og møtt på dine følelser er veldig viktig. Håper at du klarer det, legger også ved noen artikler du kan lese.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.