Føler mamma behandler meg som et barn og andre ganger som jeg er voksen..

Hei!

Takk for spørsmålet ditt og at du tar kontakt med oss om hva du skal gjøre når mamma og pappa skifter i hvordan de møter deg. Jeg tror ikke jeg kan gi deg så mange råd rundt hva du konkret skal gjøre, men jeg har lyst til å forsøke å skrive litt likevel. Du skriver at mamma kan gi deg en del ansvar. Det hørtes jo egentlig veldig fint ut! Jeg tenker at det viser at hun stoler på deg, og at hun ser at du har masse kvaliteter som gjør at hun kan kreve en del fra deg. Det tenker jeg du kan ta som et tegn på at hun tenker masse bra om deg! Samtidig så skjønner jeg at du kan bli sur når du føler at hun da plutselig behandler deg som et barn. Da har jeg lyst til å si at dette er veldig typisk i din alder. Foreldrene dine skal balansere å gi deg tillit og ansvar, slik at du kan utfordre deg selv og bli mer og mer moden. Samtidig skal de passe på deg og sette grenser for deg, siden de tross alt er foreldre. Da skjønner jeg godt at du kan både bli forvirra og føle at det er urettferdig, men jeg tror på at dette handler om at de ønsker å behandle deg både med masse tillit og muligheter, samtidig som de tenker at det er viktig å være litt "den voksne" i blant. Mitt beste råd er å snakke med dem (eller mamma, virker fra det du skriver som du kjenner mest på dette i møte med henne?) om dette her. Fortell at du setter pris på tillit, samtidig som du kan bli forvirra når du føler de er i overkant strenge med deg. Da håper jeg dere kan ha en god samtale om hva vi trenger av hverandre fremover. Det betyr ikke at du helt sikkert får viljen din, men det betyr at du blir hørt av dem - som jeg tenker du vil sette pris på. Så kan du sikkert også forstå hvis de sier nei, selv om du ikke er enig.
Håper dette svaret var til hjelp. Lykke til!

Hilsen psykolog ved et familievernkontor