Kan jeg snakke med behandleren min på BUP om dette?

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss når du har ting du lurer på.

Det er vondt å høre at du har det sånn som dette.

Det er ikke uvanlig å få tanker om at man ikke ønsker å leve mer når man har det veldig vanskelig, men slike tanker er som regel ikke det samme som et faktisk ønske om å dø, men et sterkt ønske om at ting skal endre seg og bli bedre. Konkrete planer i forhold til hvordan man skal ta livet sitt klassifiseres ofte som mer alvorlig, men også andre risikofaktorer som tidligere forsøk, manglende sosial støtte, rus o.l. vurderes og spiller inn med tanke på hvor bekymringsfullt det er.

Du kan absolutt snakke med din ansvarlige behandler på BUP og dette. Det er faktisk veldig viktig at du gjør det. Ved å være så ærlig som mulig om hvordan du har det kan behandleren din gjøre gode vurderingen og treffe bedre på behandling og tiltak.

Taushetsplikten er veldig streng og informasjonen du deler med behandleren din på BUP skal du være trygg på at ikke deles med andre, men det finnes noen unntak. Akkurat som behandleren din har plikt til å overholde taushetsplikten så har vedkommende også plikt til å opplyse foreldrene dine om forhold som vedkommende vurderer er nødvendig for de å vite for å utøve god omsorg. Det er derfor vanskelig for meg å svare godt på spørsmålet ditt. For hva som vurderes som nødvendig at foreldrene får vite varierer fra tilfelle til tilfelle.

Du har rett til å be behandler på BUP ikke dele informasjon om helsen din til dine foreldre. Men det er allikevel sånn at dersom det er nødvendig at foreldrene dine får informasjon om deg for å oppfylle sine plikter som foreldre skal de få det. Men det vil behandleren din snakke med deg om først.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å dele vonde ting med forelderen sine, men involvering av foreldre er ofte en veldig viktig del av prosessen for å få det bedre.

Det skal ganske mye til før en vurderer at det er behov for innleggelse, spesielt for barn og unge under 18 år. Det er ønskelig å behandle flest mulig "poliklinisk", det vil si at du kommer til timer hos en behandler og drar hjem etterpå, slik som ved BUP.

For å bli innlagt må man være så syk at man ikke klarer å ta vare på seg selv og/eller være til fare for seg selv eller andre. Det å være akutt suicidal (selvmordsnær) er en av grunnene til å bli innlagt, for da er du til fare for deg selv og må bli ivaretatt. Samt at foreldrene opplever situasjonen så overveldende at de ikke klarer å ta vare på barnet/ungdommen.

Jeg er glad du får hjelp. Håper du føler deg bedre snart.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til

Med vennlig hilsen psykolog