Hadde søkt vgs i et annet fylke enn der jeg bor nå, men foreldre sier nei.

Hei!

Situasjonen du forteller om høres fortvilende ut. Du blir ikke hørt, og foreldrene dine krangler. De har gått imot dine planer og ønsker, og virker ikke å se hva du trenger for å ha det bra. Det er utrolig leit!

Og det er et dilemma, det du beskriver om foreldres innblanding. For det er på en måte to ting som står imot hverandre:

• På den ene siden har du selv rett til å velge videregående opplæring, linjevalg og skole fra du fyller 15 år. Det står i Barneloven, les mer her på §32.
• På den andre siden bestemmer foreldrene dine over deg helt til du blir 18 år på mange andre punkter, som f.eks om du får lov å flytte hjemmefra eller ikke. Så hvis de har satt ned foten for at du skal flytte for deg selv tilbake til ditt gamle fylke, så har de etter loven rett til det selv om de samtidig og i takt med din alder skal gi deg mer og mer selvbestemmelse. Les mer her på § 30 , 32 og 33.

Nå står du, hvis jeg forstår deg rett, midt i dette dilemmaet. Jeg syns det er leit og veldig rart at foreldrene dine først lot deg søke på vgs i ditt "gamle" fylke og nå går tilbake på det og ber deg ringe inntakskontoret og gjøre om ønsket ditt. Og de ber deg om dette via rådgiveren på skolen din, uten å snakke med deg selv? Her er det mangel på god kommunikasjon. Det må være frustrerende og forvirrende for deg. Og ikke minst - det ødelegger for dine planer! Jeg tenker det kan gå helt fint for 16-åringer å flytte på hybel dersom man lager trygge avtaler og forbereder godt.

Jeg har dessverre ingen myndighet eller mulighet til å overstyre dine foreldres avgjørelse her. Men jeg håper virkelig at du får snakket med dem og overtalt dem til å lytte til dine ønsker og la deg få lov til å gå på den videregående du først bestemte deg for og søkte på. Snakk med dem en dag ting er rolig og dere ikke krangler fra før.

• Hvis du får til så fokuser på fremtiden din, hva du drømmer om og hva som er viktig for deg. Vis til loven som sier noe om rett til å velge videregående opplæring selv og foreldres plikt til å lytte til barnet før de tar avgjørelser for det.
• Fokuser på at du er selvstendig. Fortell dem hvordan du planlegger hverdagen din og hvordan du har tenkt å klare alt selv. Hvis de betrygges med at du har tenkt igjennom dette, så kanskje de ser at det kan gå?
• Spill også på dine følelser og det sosiale behovet du har: I det "gamle" fylket ditt har du et nettverk og venner. Det å ha venner betyr alt. Har man det bra sosialt, lærer man mer på skolen og man er roligere og har det bedre psykisk. Foreldrene dine ønsker vel det for deg?
• Du kan kanskje også alliere deg med foreldrene til noen av vennene dine i det gamle fylket der du ønsker å bo, slik at de som voksne kan passe litt ekstra på deg? Da kan mamma og pappa beroliges med at du har voksenoppsyn. I tillegg kan dere avtale at foreldrene dine kommer jevnlig på besøk til deg og ser hvordan alt går.
• Ta en ny prat med rådgiver og be om støtte. Kan rådgiver, foreldrene dine og du ta en ny felles prat før du ringer inntakskontoret? Da kan dere diskutere rolig og saklig, og rådgiver kan bli en nøytral person som "modererer" samtalen så det ikke blir krangel.

Jeg håper virkelig at foreldrene dine vil la deg gjøre det du først hadde planlagt. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no