Jeg angrer på studielinja og mangler flere år med skolegang

Hei,

Det hørtes ut som en vanskelig situasjon å være i. Takk for at du skriver til ung.no.

Det å bli sendt til utlandet mot sin vilje og miste så mange års skolegang er en vond opplevelse. Jeg tenker at det er viktig at du snakke med sosiallæreren din om situasjonen din slik at du får byttet skole og tilpasninger i skolegangen din.

Om du kan bytte utdanningsprogram nå kommer an på om det er ledige plasser på det utdanningsprogrammet du ønsker å bytte til. Som nevnt over, så er det lurt å snakke med rådgiver på skolen du går, de kan ta kontakt med inntakskontoret eller de aktuelle skolene for å høre om det er ledige plasser. Du kan også gå dette året på den linjen du har kommet inn på, men du kan også søke Vg1 Studiespesialiserende neste år. Kanskje er det lurt å ta et år nå med noen fag som du mestrer og kjenner? Et annet alternativ er at du kan velge å gå 2 år på et yrkesfaglig utdanningsprogram (VG1 og VG2) og velge påbygg til studiekompetanse VG3 eller etter VG4 etter et fagbrev.

Jeg skjønner nå at det er mange muligheter, og ved å gå kunst og håndverk i år ikke nødvendigvis ødelegger noe for seinere planer. Jeg vil igjen anbefale deg å snakke med rådgiver eller karriereveileder på skolen hvor du er elev, for å få en god oversikt over alle mulighetene dine.

Jeg kjenner ikke til hvordan det var for deg, men har vært i kontakt med barn som forteller at de følte seg isolert og ensom når de ikke kunne gå på skolen. De syntes også det var vanskelig å vende seg til de nye kulturelle reglene og at de kunne oppleve mer kontroll enn det de var vant med fra Norge. Jeg vet ikke om dette også har vært tilfelle for deg, men det du forteller om utlandsoppholdet ditt og tapt skolegang er svært alvorlig. Jeg kjenner ikke til hjemmesituasjonen din nå, men er redd for at du skal bli sendt til utlandet igjen eller er det noe annet du er redd for?

Vi har vært i kontakt med flere barn som har opplevd det du har. Det er veldig bra at du er tilbake til Norge og får gå på skolen igjen, men jeg kjenner jeg blir bekymret for hjemmesituasjonen din når foreldrene dine har sendt deg til utlandet tidligere og ikke sendt deg på skolen. Jeg tenker også at det er viktig at du får snakket med noen om hvordan de siste årene har vært for deg, og hvordan overgangen tilbake til Norge blir både på skolen og ved andre ting. Jeg tenker derfor at det er viktig at du får snakket med noen i hjelpeapparatet om hvordan du har det hjemme og få hjelp til å tilpasse deg til å være tilbake i Norge. Barneverntjenesten har mulighet til å hjelpe barn som ikke har det bra hjemme. Du kan også ringe eller chatte med Alarmtelefonen slik at de kan hjelpe deg med å forklare din situasjon for barnevernstjenesten. Du kan også snakke med en voksen på skolen din. Det kan være en lærer, sosialrådgiver/minoritetsrådgiver eller helsesykepleier.

Dette er en kjempevanskelig situasjon å stå i, og jeg kan forstå om du kjenner på mange følelser. Jeg håper dette har gitt deg noen råd og at du får hjelpen du trenger.

Ønsker deg lykke til med utdannelsen din!

Vennlig hilsen Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i samarbeid med ung.no og

Viken fylkeskommune, Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Follo, i samarbeid med ung.no