Mamma gir meg ikke privatliv, forteller ting om meg til vennene sine.

Hei!

Jeg kan godt forstå om du blir frustrert over moren din når hun forteller private og såre ting om deg til alle vennene sine. Det er ikke greit gjort av henne, det er å tråkke over dine grenser.

Når jeg leser det du skriver her, får jeg inntrykk av at hun har laget ulike regler for seg selv og for deg. Det er forståelig at du opplever det som urettferdig. For selv om hun er voksen og du er ungdom så har dere begge krav på privatliv.

Hvis moren din skal skrive noe personlig eller privat om deg til vennene sine bør det være avklart med deg i forkant. Særlig de mer såre tingene, som at du har blitt mobbet eller dere to har kranglet, det bør moren din la være med å fortelle til andre dersom ikke du syns det er OK.

Voksne kan så klart ha behov for å snakke med sine nære (en god venn eller et familiemedlem) om ting de er opptatt av og kanskje bekymrer seg for. Som at noe skjer med barnet deres. Voksne kan trenge råd og støtte de og. Så hvis moren din har vært bekymra og redd for deg da du ble mobbet for eksempel, så er det naturlig at hun trenger noen å prate med for å ta vare på både deg og seg selv. Hun kan trenge hjelp til å finne måter å håndtere det på. Men det er noe annet enn å bare fortelle om alle ting til alle mulige folk.

Så hva gjør du? Jeg syns du skal sette deg ned med moren din og ta en prat en dag ting er rolig og det ikke er krangling fra før av. Du kan si til henne at du syns det er ubehagelig at hun forteller private ting om deg til alle vennene sine. Du kan si at du opplever å miste kontroll og at det er flaut. Har du andre beskrivelser som passer bedre for hvordan du føler, så sier du det. Poenget er at du sier hvordan dette oppleves for deg, uten å kritisere henne. Da vil hun kanskje forstå mer, uten å bare kritisere tilbake eller avfeie deg.

Det står i FN's barnekonvensjon artikkel 16, at du har rett på privatliv, du kan godt vise denne linken til moren din.

Spør om dere kan avtale i forkant hva hun sier til hvem når det gjelder deg.

Videre må det være lov for deg å snakke med dine nære (som kjæresten din) om hvordan du har det og hva du opplever. Du trenger ikke utlevere private ting om moren din men du må få snakke om deg og det som skjer med deg. Moren din kan ikke nekte deg dette, og det må du minne henne på. Vis henne gjerne det jeg har skrevet her til deg.

Jeg håper at en slik samtale kan gjøre at moren din forstår mer av hvordan du opplever situasjonen og dermed respekterer grensene dine bedre. Blir det vanskelig å si ting muntlig så kan du jo også vurdere å skrive det i et brev eller i en sms og gi henne det?

Hvis det ikke går å snakke med moren din og hun bare fortsetter å fortelle om deg til alle, så ville jeg tatt en samtale med en annen voksenperson som du kan stole på og bedt om hjelp. F.eks kan du gå til en annen i familien (besteforelder, tante/onkel, etc) eller du kan gå til helsesykepleier på skolen og fortelle der. Da kan du få litt hjelp til å finne en måte å si ifra til mamma på.

Jeg legger ved noen artikler under svaret mitt som gir mange flere gode tips til hvordan du kan snakke med mamma. Les dem gjerne før du snakker med henne. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no