Stefar har tatt en ting av meg uten å spørre.

Hei!

Jeg kan forstå om du ikke liker at stefaren din bare tar tingene dine fra deg.

Det høres ut som at det han har tatt fra deg er noe du egentlig ikke har lov til å bruke som 16-åring? Er det noe du er for ung for? Jeg vet ikke hva det er, men ettersom du skriver at det er helseskadelig er det kanskje derfor han har tatt det. Det kan tenkes at stefaren din vil beskytte deg fra å skade helsen din?

Jeg tenker uansett ikke det er greit at det er stefaren din som gjør dette. Når voksne skal "gripe inn" i barns liv for å gi omsorg eller oppdragelse så er det mest riktig at det er foreldre - og ikke steforeldre - som gjør det. Bor moren din sammen med dere og? Jeg tenker i så fall at det er hun som må ta denne saken opp med deg, og evt ta tingen fra deg.

En tid hvor stefaren din ikke er der, så kan du gjerne si ifra til moren din at du ikke ønsker at han skal blande seg inn i oppdragelsen av deg. Si at hvis det er noe de voksne hjemme hos deg mener er galt i det du gjør så vil du helst at det er moren din som skal snakke med deg og ikke stefar. Steforeldre har i utgangspunktet ikke foreldrerett og dermed heller ikke rett til å ta fra barna ting.

Når du snakker med moren din kan det i tillegg være lurt at du viser forståelse for at de voksne prøver å hjelpe deg ved å ta fra deg noe som er helseskadelig. Kanskje skal du også fortelle på hvilken måte det roer deg ned. Kan dere snakke om alternativer? Jeg håper du finner gode måter å roe deg ned på som ikke er helseskadelige. Du er en ung jente med et langt liv foran deg, hvor ting vil gå opp og ned og det vil bli utfordringer å møte på. Da er det bedre å finne løsninger for å takle livet som hjelper deg på lang sikt fremfor noe som demper uro bare der og da men gjør det verre i lengden.

Jeg legger ved noen artikler til deg under svaret her som kan være fint å få lest før du tar en prat med moren din. Alt godt til deg. Bra du reagerer når noe skjer hjemme du ikke er enig i! Det er fint å sette grenser for seg selv.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no