Hvor mye kontroll vil de rundt meg ha over kroppen min når jeg dør?

Hei,

Når du har fylt 18 år, kan du selv bestemme hvem som skal ha ansvaret for begravelsen din. Dette gjør du ved å skrive en erklæring som du daterer og signerer. Dette står i gravplassloven § 9, som også forklarer hvem som automatisk får ansvaret hvis du ikke har valgt noen selv.

Mange har egne tanker om hvordan de ønsker at begravelsen skal være. Hvis du har delt slike ønsker, enten muntlig eller skriftlig, vil den som får ansvaret for begravelsen vurdere om ønskene kan gjennomføres. En skriftlig viljeserklæring som angir ønskene dine gjør dette mye enklere for de rundt deg.

I Norge finnes det flere måter å bli gravlagt på. Den vanligste er kistebegravelse på en offentlig gravplass. En annen vanlig mulighet er kremasjon, der kroppen brennes og asken legges i en urne som settes ned på en gravplass. Som hovedregel skal gravlegging skje på en offentlig gravplass, eller på en gravplass opprettet av et tros- eller livssynssamfunn. Dette står i gravplassloven § 1.

I noen få spesielle tilfeller kan Statsforvalteren gi tillatelse til å lage et privat gravsted for en askeurne. Dette er en sjelden unntaksregel og gjelder bare urner, ikke kister. Statsforvalteren kan også gi tillatelse til askespredning (at asken spres i naturen) hvis du eller den som sørger for begravelsen din søker om det. Dette kan du søke om fra du er 15 år, og er regulert i gravplassloven § 20.

Når det gjelder organdonasjon, har alle som har fylt 16 år rett til å samtykke til at organer, celler og vev kan doneres etter at de har dødd. Hvis du har sagt ja til organdonasjon, kan ikke pårørende nekte dette i etterkant. Dette står i transplantasjonslova § 13.

Hvis du lurer på noe mer om gravferd eller regler rundt dette, kan du kontakte gravplassmyndigheten i kommunen din eller Statsforvalteren.

Hilsen juristen, ung.no