Spørsmål og svar

Jeg blir gjort narr av siden jeg er yngst i familien!

Jente, 15

Hei, jeg er yngste i familien min. Jeg føler at mye jeg gjør blir gjort narr av/ Hvis jeg gjørt det sammen som noen er det anerledes.(også litt med venner) Sånn hvis foreksempel hvis jeg igstore søstravi er i hennes seg som for ikke jeg lånne dyne eller pute og må ofte sitte nesten helt på kanten, men hvis vi er i min er det "rettferdig" at hun for låne det av meg og hvis jeg sier nei og at jeg ikke fikk låne hennes så da for ikke hun låne min blir hun sur og begynne å dytte og dra i hår og dra i dyna helt til hun for vilja sin eller til at jeg gir opp mens når hun gjør det til meg så bare gjør jeg sånn hun sier. Også hvis noen sier noe til meg å jeg ikke hører detter er det min feil, men hvis jeg sier noen å ikke hører etter er det også min feil og det jeg sa var "ikke" så viktig. Søstra min sier også mye slemme ting om meg og er egentlig veldig frekk til meg. Jeg vet ikke hva jeg kan si eller gjøre fordi jeg blir veldig såret men jeg liker ikke å konfronter folk.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres vondt og urettferdig ut, og det er helt forståelig at du blir såret og sliten av det.

Det er ikke greit at søsteren din dytter deg, drar deg i håret eller tar ting med makt.
Det er fysisk og psykisk krenkende, uansett om dere er søstre. Det er ikke din feil, og du skal ikke måtte “gi opp” for å få fred.

Når du alltid får skylden, blir gjort narr av, eller ikke blir tatt på alvor, så tærer det på selvfølelsen. Spesielt når du er yngst og allerede har mindre makt i familien.

Siden du sier at du ikke liker å konfrontere folk, foreslår jeg rolige, tydelige grenser:

Bruk korte setninger, rolig stemme. Du kan øve på en eller to setninger, f.eks: «Jeg syns dette er urettferdig.» eller «Jeg vil ikke bli behandlet sånn.» eller «Slutt. Dette gjør vondt.». Du trenger ikke forklare masse. Å gjenta rolig er nok.

Ikke diskuter mens det skjer. Hvis hun er sint eller fysisk, prøv heller å gå ut av rommet og si «Jeg snakker når du er rolig». Din trygghet er viktigst.

Viktigste av alt er at du snakker med en voksen. Dette bør ikke være noe du håndterer alene. Du kan snakke med f.eks. forelder, annen voksen i familien, lærer eller helsesykepleier på skolen. Du kan si noe sånt: «Jeg blir ofte behandlet urettferdig hjemme, og søsteren min er fysisk mot meg. Jeg blir veldig lei meg og vet ikke hva jeg skal gjøre.» Du trenger ikke ha alle ordene perfekte.

Det du beskriver er typisk når en person i familien blir “den det er lettest å legge skylden på”. Det betyr ikke at du er vanskelig, dum eller sensitiv. Det betyr at rollene i familien har blitt skjeve.

Håper du snakker med noen. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 4.1.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål