Spørsmål og svar

Hei. Mormoren min begynner og bli dement og blir stadig veldig værre. Vi er veldig usikre hvor lenge hun klarer og bo hjemme. Jeg syntes det er veldig tøft og vanskelig og vite at til sommeren har hun kanskje glemt meg. Det går veldig opp og ned og når vi var på besøk hos henne i går surra hun nesten ikke, helt til hun begynte og si at hun hadde spurt bestefar om noe, bestefar døde for 4 år siden og hun aldri snakket noe om han med mindre hun har tatt han opp i en setting der vi har snakket om han. Jeg fikk veldig frysninger når hun sa det. Jeg sa ingenting om at han var død for at hun ikke skulle bli usikker på seg selv for hun merker at hun surrer selv. Det er liksom nå jeg innser hvor trist og hvor fort ting kan skje. Har dere noen råd om hvordan jeg skal takle det?

Hei.

Jeg skjønner godt at du synes det er trist og vanskelig at mormoren din blir mer og mer glemsk. Det kan oppleves vemodig at en epoke er over. Kanskje mormoren din har vært en viktig ressurs i livet ditt? Fremover blir rollene kanskje omvendt.

Det var omtenksomt av deg å ikke korrigere mormoren din, da hun snakket om bestefaren din. Det beste er ofte å "spille med", og heller få fokus over på noe annet.

Jeg skjønner at det kommer til å bli trist hvis mormoren din glemmer hvem du er. Minn deg selv i så fall på, at det er fordi demens er en hjernesykdom. Det har ingenting med deg å gjøre. Det er helt klart at mormoren din er veldig glad i deg som barnebarn og at du er viktig for henne.

Det er alltid vanskelig når besteforeldre er i grenseland på om det er forsvarlig å bo hjemme eller ikke. Særlig hvis den eldre og pårørende har ulike meninger om hva som er best. Det er mye hjelp mormoren din kan få hjemme. Jeg vet ikke om hun har noen tjenester fra kommunen pr i dag? Hvis hun ikke har det, og dere som pårørende mener at hun burde ha det, så kan moren din kontakte hjemmetjenesten og be om et møte hvor man snakker om hvilke muligheter som finnes for hjelp. Dette er uansett ikke noe du skal trenge å bekymre deg om. Dette må de voksne ta ansvar for. Men jeg skjønner jo at hele situasjonen påvirker deg også.

Jeg håper at du fortsatt kan ha glede av å bruke tid med mormoren din og at dere kan gjøre ting sammen som dere gjorde før. Eldre husker f. eks bedre ting som skjedde for lenge siden, enn det som har skjedd i nyere tid. Du kan f. eks snakke med henne om hvordan hun hadde det i oppveksten. Tok hun utdannelse? Hvordan var det for jenter på den tiden? Kanskje dere kan sette opp et slektstre sammen?

Det kan være lurt at du deler hvordan du har det i forhold til mormoren din med moren din. Moren din synes sikkert også dette er vanskelig. Dere kan sikkert være en god støtte for hverandre.

Håper du fikk noen svar du kan bruke. Ønsker deg alt godt:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Hvordan kan jeg takle at mormoren min holder på å bli dement?

Jente, 17

Svar

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner

Still oss et spørsmål

Søk

Meny