Når ble det lovlig og tilgjengelig å bli gravid med donorsæd i Norge?
Jente, 20
Hei. For et par år siden fikk jeg vite at bare en av mine foreldre var mitt biologiske opphav. Dette har overhodet ikke bydd på problemer i mitt forhold til dem. Fortsatt så har det allikevel ført til litt tvil i forhold til min etniske bakgrunn. Jeg har usikkerhet rundt dette fordi jeg mistenker at på tiden jeg ble født så var det ikke lov eller kanskje rett å slett tilgjengelig å bli gravid med donorsæd ved klinikker i 2001 her i Norge (ble født i 2002). Det ville hjulpet så utrolig mye å bare få vite om denne mistanken er sann eller ei og slette mye tvil rundt hvem jeg er en gang for alle. Jeg har prøvd å hele tiden å finne svar på dette spørsmålet på nettet, men det er helt håpløst:(. Dere er kanskje en av mine siste muligheter for jeg vet dere muligens har svar om det var lovlig og tilgjengelig å bli gravid med donorsæd i Norge på denne tiden. Jeg vil være så takknemlig hvis dere bare greier å gi et svar på dette spørsmålet. Mvh et veldig desperat individ.
Svar
Hei.
I denne artikkel på Bioteknologirådet sine sider står det at donasjon av sæd ble et systematisert tilbud på norske sykehus allerede på 1970-tallet. Den første loven i Norge angående sæddonasjon kom i 1987, og het «Lov om kunstig befruktning». Loven fastslo at mottaker ikke skulle vite hvem donor var, og donor skulle ikke vite hvem mottaker var (anonymitetsprinsippet). Loven ble endret i 2004 slik at de som ønsker det skal ha mulighet til å få vite donors identitet.
Sæddonasjon reguleres i dag av bioteknologiloven. I lovens § 2-7 som regulerer foreldres opplysningsplikt og barnets rett til opplysninger om donor står det følgende:
«Foreldre som har fått barn ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, skal så snart det er tilrådelig informere barnet om dette.
Den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, har ved fylte 15 år rett til å få opplysninger om donors identitet. Et donorregister skal bistå barnet med dette. Legen skal informere kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.»
Den som er født ved hjelp av sæd som er donert før ikrafttreden av endringene i bioteknologiloven § 2-7 andre ledd (01.01.2004), har imidlertid ikke rett til opplysninger om donors identitet før etter fylte 18 år.
Jeg vil også nevne at sæddonasjon har vært forbeholdt kvinner som er gift, og senere samboer. Det var først i 2020 at bioteknologiloven ble endret, slik at sæddonasjon også kunne tilbys enslige kvinner.
Håper dette var til hjelp, og at det ordner seg for deg.
Hilsen juristen, ung.no
Besvart: 22.5.2023
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål