Å fortelle om private ting

Jente, 13

Hei. Jeg er donorbarn. Moren min fikk seg en kjæreste da jeg var fem og han flyttet inn til oss og han er som en pappa for meg. Han skal snart adoptere meg men jeg får kommentarer fra vennene mine som: han blir aldri faren din og han er ikke den ekte. Men han er jo det! Jeg får aldri mulighet til å møte donoren min og jeg kjenner den ikke. Da jeg gikk i tredje klasse hadde jeg en lærer som noen ganger pleide å sette seg ned med hele klassen og fortelle om at jeg var så spesiell fordi jeg var et donorbarn og hun sa det som om det var en sykdom og en lidelse. Vi byttet lærer da vi begynte i sjette klasse og det er først i ettertid at jeg har skjønt at det hun gjorde ikke var greit. På ungdomsskolen så ble det nye klasser der hele klassen min ikke visste om det. En gang så begynte noen av vennene mine å snakke om det og da ble jeg bedt om å forklare til hele klassen selv om det ikke var jeg som tok det opp. Hva skal jeg gjøre når sånne ting skjer?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Åpenhet og informasjon er ofte noe som kan forebygge mobbing og misforståelser. Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at læreren din fortalte om private og personlige ting om deg uten at det var avklart med deg og de voksne hjemme hos deg. Det er ikke greit.

Jeg liker ikke ordet donorbarn. Du er ikke et donorbarn. Du er ei jente/en ungdom som har blitt skapt av egg fra moren din og sæd fra en mann som har donert bort sin sæd. Jeg tenker at moren din sikkert veldig gjerne ønsket seg et barn og nå har hun i tillegg funnet en god mann som ønsker å bidra med å ivareta deg. Han fungerer som din pappa i hverdagen din. Når du blir adoptert så blir han også din juridiske pappa på lik linje med andre pappaer som får egne biologiske barn. Du og din familie bestemmer om han fungerer som pappaen din. Hva er en ekte pappa da? Jeg tenker at han blir din ekte pappa selv om han ikke er din biologiske pappa.

Hvis en lærer eller medelev ønsker at du skal fortelle noe privat og personlig forran hele klassen. Så kan du si. Det må jeg tenke på om jeg vil, og hva jeg eventuelt kan fortelle. Jeg vil snakke med de voksne hjemme om det først da det dere vil at jeg skal snakke om er privat og angår hele min familie. Jeg har det bra og er veldig glad i foreldrene mine. Jeg ønsker å ta hensyn til dem og avklare med dem hva jeg kan si om det.

Si gjerne i fra til moren din om hva du har opplevd. Læreren din bør få tilbakemelding om hvilken situasjon vedkommende har satt deg i. Alle i klassen har sannsynligvis en privat og personlig historie som kunne vært interessant for flere å høre om. Det er ikke sånn at du må fortelle mer privat og personlig enn andre. På den andre siden er du modig og raus hvis du vil dele informasjon om deg. Samtidig som du kan bruke dette til å lære andre noe om det temaet. Hvis du blir bedt om å snakke om det igjen, så si gjerne noe om hvordan det oppleves å få slike spørsmål. :) Si gjerne at du har opplevd at lærere har snakket om det som om det var en sykdom og en lidelse. Det er like viktig informasjon som mye annet hvis du skal fortelle om befruktning ved hjelp av donasjon. Du kan også si noe om at det var en avgjørelse moren din tok, og at du kan spørre henne hvis de lurer på noe du ikke kan svare på.

Snakk eventuelt med helsesykepleier på skolen om dette. Mange barn og unge får hjelp av helsesykepleier til å fortelle om helserelatert informasjon. Da kan du få hjelp til å forklare på en måte som sannsynligvis ikke vil gi deg trøbbel i etterkant av undervisningen.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 2.8.2021