Spørsmål og svar

Har hatt noen blodtrykksfall og rykninger etterpå. Hva kan det være?

Jente, 16

Hei, jeg har fått blodtrykksfall 3 ganger nå. Der jeg har besvimt to av de. Er kvalm å svimmel å susing i hodet Etter det nyeste blodtrykksfallet da jeg besvimte, fikk jeg ett typ anfall etterpå. Der jeg hadde rykninger i kroppen. Bena ristet veldig å armene rista så jeg slo meg selv. Hadde litt kramper i armer å ben. Alle legene sier med en gang at det er angstanfall. Men jeg tror ikke det. Var ikke redd, hadde smerter i hjerte det dunka heller ikke fort. det virket derfor ikke som ett angstanfall. For meg lignet det mer Om dt epilipsi anfall, men å PTES. Fast legen sier dt kan vøre pga traumer at dette skjedde. å snakker om å Henvise til psykologer som gjør dette. pga at leger ikke vet nok om PTES. Anfallet varte av å på i 2,5 t mye lenger enn angstanfall vare å epilipsi anfall. Men så lenge kan PTES anfall vare ifølge det jeg har lest

Svar

Hei kjære deg.

Det var leit å høre at du har fått slike anfall der du blir svimmel (og noen ganger besvimer), med rykninger etterpå.

Slike anfall kan ha flere ulike grunner og det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva de kommer av. En må helst ha en legeundersøkelse for å kunne vite det.

Du skriver at legene mener dette skyldes angst. Det er jo èn mulig forklaring, så det kan det godt være. Angst kan arte seg veldig ulikt - det er ikke alltid man har så "bevisst" angst - at man vet eller kjenner man er redd. Men kroppen kan reagere likevel. Særlig traumer lagres ofte i kroppen, og da kan kroppen reagere nesten utenat vi bevisst får det med oss eller tenker det.

Traumereaksjoner er ofte veldig kroppslige. Men HVORDAN traumer viser seg i kroppen, er forskjellig fra person til person. Så man kan få egentlig alle slags reaksjoner og anfall pga traumer.

Du lurer på om det kan være PTES. Jeg finner ikke noe som heter det, og lurer på om du mener PNES? Pnes står for psykogene, ikke-epileptiske anfall.

Ved PNES er det en psykisk årsak (f eks traumer) som gjør at kroppen lager anfall som ligner epileptiske anfall. Ved epilepsi kan man se og måle at hjernen har epileptisk aktivitet, dvs at hjernebølgene er annerledes. Ved Pnes har hjernen ikke slike epileptiske bølger, men har normale bølger.

Hvis man setter diagnosen pnes, skal man ha utelukket kroppslige årsaker til epilepsi. Ved pnes er alt det rent medisinske normalt. Ved pnes sier man at årsaken (svært enkelt sagt) ligger i det psykiske et sted. Det er viktig å vite at pnes ikke er noe som noen "tvinger frem" eller "faker". Det er noe som en person ikke kan styre selv, man får anfall helt ubevisst. Men siden årsaken har med det psykiske å gjøre, behandler man det psykisk (f eks terapi, samtaler). Ved epilepsi behandler man ved medisiner som gjør hjernebølgene normale. Dette er (svært enkelt) forklart forskjellen på epilepsi og pnes.

Her kan du lese mer om pnes.

Pnes-anfall kan arte seg veldig ulikt - de kan vare kort eller lenge. Man kan også få andre symptomer i tillegg til anfall. Mange kan f eks dissosiere og ha andre angst- og traumereaksjoner i tilllegg til selve anfallet.

Epilepsifanfall varer som regel et par minutter max. (Noen ganger kan man ha lengre anfall, men det er uvanlig og noe helt annet - det tror jeg man ville ha sett hvis det var det).

Siden ditt anfall varte i 2,5 timer, tenker jeg også at det heller kan ligne pnes eller en angstreaksjon (eller noe lignende).

Jeg kan dessverre ikke si noe sikkert om hva anfallet ditt kom av, når jeg ikke kan undersøke deg. Noen ganger kan man se ganske klart at noe ikke er epilepsi, pga måten anfallet er på. Andre ganger må man ta mer undersøkelser.

Så mitt råd er at du går til fastlegen din. Der kan du få en grundigere sjekk og hjelp videre. Hvis dette skulle være pnes eller angst (eller noe lignende), kan det være lurt med behandling, og det kan fastlegen henvise til, f eks psykolog.

Så tenker jeg at den som har opplevd traumer, har jo opplevd noe som har vært veldig vondt og som dermed nesten er for vondt til at kroppen og psyken takler det. Derfor lager kroppen seg ulike forsvarsmekanismer for å takle det som egentlig var for ille til å ta innover seg. Problemet er at slike forsvarsmekanismer over tid (når faren er over), kan skape problemer i seg selv. Da er det lurt med terapi, for å klare å takle traumer og svært vonde minner - selv om det er vanskelig.

Man skal egentlig ha stor respekt for alt det kroppen og psyken har vært igjennom, og alt hva den har klart å komme igjennom. Noen ganger trenger vi hjelp til å takle ting. Men uansett bør man tenke over at når noen har traumereaksjoner, betyr det også at vedkommende har måtte takle veldig tøffe ting (som man egentlig ikke skulle måtte takle).

Jeg håper at du og legene (evt psykolog) finner ut av dette og at du får god hjelp!

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no

Besvart: 10.1.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål