Min mor har blodtype AB+ og min far blodtype 0, hvordan kan jeg ha 0?

Hei!

Jeg forstår at du stusser på dette resultatet. I teorien så skal du ikke kunne ha blodtype 0 om din mor har AB, men i praksis er det fullt mulig at din mor er din biologiske mor. Professor Vibeke Videm har svart på et lignende spørsmål her på nettsiden til NTNU. Jeg legger ved relevant utdrag. Om du ønsker et sikkert svar vedrørende akkurat din familie så kan du snakke med foreldrene dine og/eller ta en gentest på nett. Foreldretest på nett må man betale for selv og innebærer å sende inn prøver fra både deg og forelderen du skal teste mot, det er derfor i praksis vanskelig uten å spørre om lov.

Svar fra NTNU:

Vi arver én utgave av enzymet – eller O-varianten uten enzym – fra hver av foreldrene våre.

Får vi A fra begge eller A fra den ene og O fra den andre, blir blodtypen vår A. Får vi B fra begge foreldrene eller B fra den ene og O fra den andre, blir blodtypen vår B. Får vi A fra den ene og B fra den andre, blir blodtypen vår AB. Og arver vi ikke enzym fra noen av foreldrene, blir blodtypen OO (eller «null»). Man vet vanligvis ikke om en person av blodtype A er AA eller AO, eller tilsvarende om noen med blodtype B er BB eller BO. B-foreldrene i spørsmålet kan derfor vanligvis bare få barn som er BB, BO eller OO, avhengig av om de selv var BB eller BO. Det forklarer det kjappe svaret ovenfor.

I virkeligheten er ikke forholdene så enkle. En meget sjelden gang kan enzymet være endret i eggcellen eller sædcellen som blir til det nye barnet, og da kan det dukke opp en uventet A som i spørsmålet. Det er nemlig veldig lite forskjell på de to utgavene av enzymet. Vanligere er det nok med feil i forbindelse med blodtypingen, for eksempel at prøver blir forbyttet. Ikke så sjelden erfarer vi også at personer husker feil med hensyn til hvilken blodtype de selv er, slik at Blodbanken har påvist en annen blodtype enn de selv mener å huske. Derfor pleier Blodbanken alltid å gjenta ABO-typing i to forskjellige prøver før vi konkluderer med hva som er riktig blodtype, for eksempel før en pasient får blodoverføring.

Og så kommer den forklaringen som kan skape uro, nemlig at den antatte faren ikke er den virkelige faren, eller evt. at barnet er unnfanget etter eggdonasjon. Hvis slike forhold ikke er kjent i familien, kan blodtypesvarene som i spørsmålet være vanskelige å håndtere. Derfor er det viktig å være klar over at det er mange år siden man brukte ABO-typing som grunnlag for utredning av farskap – denne metoden regnes for å ha altfor mange feilkilder slik at konklusjonene kan bli gale. I dag finnes langt bedre metoder hvor man typer andre arvelige genetiske variasjoner. Man typer dessuten alltid mange forskjellige slike genetiske variasjoner for å kunne trekke sikre nok konklusjoner. På hjemmesiden til Folkehelseinstituttet, som utfører slektskapsanalyser, finnes mer informasjon om de aktuelle metodene.

Oppsummert så ville jeg ikke fått panikk eller hoppet på noen konklusjoner kun basert på det du forteller om her. Forklaringen kan for eksempel være så enkel som at moren din husker feil om hvilken blodtype hun har. Håper svaret var nyttig for deg!

Mvh

Legen, ung.no