Har lyst til å bo på internatskole, men får ikke lov!

Jente, 17

Hei, jeg går på internatskole nå, men bor der ikke. Har lyst til å bo og gå der på vg2. Mamma har nektet meg og bo der siden hun sier hun ikke «har» råd. Og sier hvis jeg vil det må jeg ha jobb ved siden av skole og betale selv. Hun nekter meg i å ta studielån, selvom det hadde blitt 10.000 på et år, som jeg synes ikke er mye i det hele tatt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Største grunnen til at jeg vil flytte ditt er fordi jeg ikke klarer å bo hjemme, trives ikke og klarer ikke å jobbe med skole hjemme, som ikke gjør det noe enkelt for meg. Hun gir bare «ideer» som er umulig å oppnå. Skjønner ikke hvorfor hun skal lage så mye greier ut av det. Ingen av de andre foreldrene lager så mye ut av ting som hun. Når hun oppfører seg på denne måten vil jeg faktisk bare flytte langt vekk når jeg skal studere og aldri komme tilbake.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Du forteller at du går på internatskole, men ikke får lov av din mamma til å bo der. Du ønsker å bo på skolen fordi du ikke trives hjemme og synes det vanskelig å jobbe med skole der. Dette høres ikke så greit ut!

Din mamma begrunner sin beslutning med økonomi. Er dette den eneste grunnen? Det høres ut som om det er flere ting som er vanskelig hjemme hos dere nå. Mitt råd er at du og mamma får hjelp til å finne en god løsning på dette. Finnes det en annen i familien som kan høre på dere begge og hjelpe dere til å finne en løsning? Kanskje kan dere be om et møte med rådgiver på skolen for å vurdere ulike alternativer?

Uansett hvor du skal bo neste skoleår, vil jeg tenke det er viktig at du og mamma jobber med relasjonen deres og det som har blitt vanskelig hjemme. En måte å gjøre dette på er å sette dere ned og virkelig snakke sammen. Du kan be om at hun hører på deg og forsøker å forstå hvordan det er å være deg i denne situasjonen. Så må du høre på henne og prøve å forstå hvorfor hun tenker som hun gjør. Ofte hjelper det mye å kjenne seg hørt og forstått selv om en ikke alltid blir enige.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 22.6.2021