Kjæresten min forteller om hallusinasjoner. Redd for at hun skal drepe noen
Min kjæreste i USA er 17 år, og har hatt hallusinasjoner. Hun har hatt dem siden hun var cirka 15, og har ikke fortalt noen andre, fordi hun mener at hun er lykkelig allerede og trenger ikke si ifra. Hun har ADHD autisme. Hun tar adhd medisin for å sove. Jeg tror ikke dette er schizofreni. Hun sier de ikke er kjempe realistiske, og hun kan se forskjellen mellom hallusinasjoner og virkeligheten, og er ikke lurt av dem. Hun er redd for å bli sendt til mental sykehus hvis hun sier ifra. Hun sier de ikke påvirker dagen hennes negativt. Hun kan også være litt glemsk noen ganger, men ikke mer enn jeg hadde sagt er vanlig. Hun sier at hun hallusinerer ofte, og det har vært en god stund nå. Jeg er enda mer bekymret nå som Lindsay Clancy sier at hun hadde alvorlige, voldelige hallusinasjoner. Kommer vennen min til å drepe noen? Eller seg selv? Er det noen løsninger eller noe som jeg kan gjøre eller si? Må jeg slå opp på grunn av helse risiko? Det vil jeg ikke skal skje.
Hei,
Så fint at du tar kontakt med oss som jobber i ung.no og forteller hvordan du og kjæresten din har det.
Jeg vil bare starte med å si at du ikke trenger å slå opp med kjæresten din på grunn av dette. Det er heller ingen automatikk i at kjæresten din vil begå voldelige handlinger selv om hun forteller om hallusinasjoner.
Saken til Lindsay Clancy er ekstremt spesiell og kan overhodet ikke sammenlignes med kjæresten din sin situasjon. Kjæresten din har hatt hallusinasjoner stabilt i over to år. Hun forstår forskjellen på fantasi og virkelighet, noe som betyr at hun har god innsikt i egne opplevelser og opplever ingen voldelige stemmer eller tvangstanker. Nevrodivergente personer (med ADHD og autisme) kan oppleve sanseforstyrrelser uten at det har noe som helst med voldelig psykose å gjøre.
Du lurer på hva du skal gjøre. Prøv å ikke formidle at du er veldig engstelig for det hun har fortalt deg. Fortell at du satt pris at hun delte det med deg og hvor imponert du er over at hun har klart å håndtere dette så godt alene over så lang tid. Si at du håper hun vil dele det med noen der hun bor slik at hun har den støtten hun trenger og at det er viktig å ikke bære på ting alene. Du kan også roe henne på at dette ikke er noe akutt og det er derfor heller ingen grunn til å frykte innleggelse.
Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.
Med vennlig hilsen psykolog
Besvart: 29.8.2026
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål