Kyssesyken – 6 vanlige spørsmål

Kyssesyken er en virussykdom som mange får i løpet av livet. Personer mellom 10 og 25 år er mest utsatt for kyssesyken, fordi de har mye nærkontakt.

Hvordan smitter kyssesyken?

Sykdommen heter egentlig mononukleose, men den har fått navnet kyssesyken fordi den smitter gjennom dråpesmitte som for eksempel ved:

• kyssing
• hosting og nysing
• deling av flaske eller glass
• deling av sigaretter, vape og liknende

Du kan være smittsom i lang tid etter at du fikk viruset. Du kan også smitte andre selv om du ikke føler deg syk. Det er derfor det er en veldig vanlig virrussykdom å få i ungdomstiden.

De aller fleste blir immune mot viruset etter å ha blitt smittet første gang.

Hva er symptomene på kyssesyken?

Cirka halvparten av de som får kyssesyken, får ikke symptomer i det hele tatt. Blant dem som får symptomer, varierer det veldig hvor syke de blir.

Fra du er smittet av kyssesyken til du blir syk, tar det normalt 4-8 uker. I disse ukene opplever noen influensalignende symptomer.

Når kyssesyken bryter ut, kan disse symptomene forsterkes. De kan være:

• høy feber
• slapphet
• vond hals
• hovne mandler
• hovne øyelokk
• hovne lymfekjertler – spesielt på halsen, under armene og i lysken (øverst på låret).
• du kan også oppleve ubehag i magen – det er fordi milten kan bli forstørret.

Mange vil også få forstørret lever, og det som kalles høye leververdier. Dette finner du ut av ved hjelp av en blodprøve hos legen.

Er kyssesyken farlig?

Kyssesyken er veldig sjeldent farlig. 

Hvis du får symptomer, går disse stort sett over etter 1-2 uker.

I svært få tilfeller kan det oppstå komplikasjoner. Den vanligste og mest fryktede følgen av kyssesyken er skader på milten fordi den blir forstørret. Heldigvis er det veldig få som rammes av dette.

Skal jeg dra til legen?

Symptomene på kyssesyke ligner veldig på influensa. Derfor bør du bestille en time hos legen, hvis du mistenker at du har kyssesyke – for å få bekreftet eller avkreftet at du har det.

Det finnes ingen medisiner mot kyssesyke, men legen kan gi deg informasjon og råd om hvordan du skal forholde deg til sykdommen. Legen kan også ta en blodprøve for å sjekke om du har høye leververdier – som er et tegn på forstørret lever.

Du bør dra tilbake til legen hvis formen din blir verre etter hvert som dagene går.

Kan jeg trene?

Du bør vente i minst fire uker etter at du har blitt syk før du går tilbake til full fysisk aktivitet.

Dette er fordi kraftige fysiske anstrengelser i verste fall kan føre til skader på milten, og at det tar lengre tid før du blir frisk.

Mange vil føle seg trøtte og slappe i noe tid etter at selve sykdommen er over. Mye av grunnen er at immunforsvaret er «slitent». Hvis du er usikker på om du er frisk nok til å være aktiv, kan du snakke med legen din.

8 råd til deg som har kyssesyken

1. Spør lege om hvordan du best kan forholde deg til sykdommen.
2. Gi kroppen ro og hvile.
3. Vondt i halsen kan ofte lindres med noe varmt eller kaldt å drikke.
4. Husk å drikke nok vann, spesielt om du har feber.
5. Unngå alkohol – det belaster både leveren og kroppen din ekstra mye når du er syk.
6. Unngå hard fysisk trening så lenge du føler deg syk. Du kan starte å trene forsiktig når du føler deg frisk igjen.
7. Har du behov for smertestillende eller febernedsettende medisiner, kan du ta paracetamol (for eksempel Paracet, Panodil eller Pinex).
8. Vær tålmodig. Det kan ta flere måneder til du er på topp igjen etter at du har hatt kyssesyken.

Les også:

Sånn kan fastlegen hjelpe deg

Slik bruker du Paracet og Ibux riktig

Stiller du spørsmål til KI om helsa di? Da må du huske dette