Jeg er glad i oppmerksomhet fra jenter, er jeg lesbisk?

Jente, 14

Jeg har hatt det veldig vanskelig det siste året og jeg har snakket med bare jenter om det og treneren min og jeg begynnte å bli veldig glad/spent når hub svarte på meldingen min som jeg skrev. Og jeg tenkte ofte på hun og om at det hadde vært fint om hun var moren min og sånt og at eg tenkte mye på hun og skrev mange meldinger om hvordan jeg hadde det og oppførte meg anerledes rundt hun og ble glad når hun ga meg oppmerksomhet men det kan hende det var fordi hun sluttet å svare meg og for at jeg var glad for at noen brydde seg om meg og hun ene venninen i klassen min har jeg og sagt det til og jeg tenker litt på henne på samme måte nå etter at hun vet det. Kan hende jeg bare elsker oppmerksomhet fordi det vet jeg at jeg gjør også. Men jeg er redd for at jeg har blitt lesbisk pga dette? Liksom at jeg er lesbisk, hva tror du?

Hei.

Takk for at du skriver til oss.

Aller først skal jeg svare på spørsmålet ditt: Jeg tror ikke du har blitt lesbisk på grunn av dette. Hvilken legning man har, hvem man blir forelsket i eller seksuelt tiltrukket av er ikke det som påvirker behov for omsorg og hjelp når man har det vanskelig. Dersom du blir forelsket i en jente, kan det hende du er lesbisk. Men det har du god tid til å finne ut av.

Det er ganske vanlig å bli forvirret av ulike følelser i ungdomstiden. De fleste av oss ønsker å bli sett, høre til, få positiv oppmerksomhet og nærhet av noen man liker som menneske (ikke som forelskelse).
Det er fint at du har snakket om det vanskelige med venninner og med treneren din. At treneren din hjelper deg og snakker med deg, er ekte omsorg som er voksnes ansvar. Treneren din må også sette grenser, hvis det blir for mye, uten å svikte deg.
Du sier ikke noe om det som er hjemme, eller noe om foreldrene dine. Det kan det hende det som gjør vondt og blir vanskelig nettopp er hjemme.
De som har foreldre som er trygge og viser omsorg, snakker gjerne med dem når livet kan være strevsomt. Kanskje er det mangel på oppmerksomhet og kjærlighet hjemme som gjør at du snakker med andre du er trygg på.

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen, som har et eget ansvar for å hjelpe barn/ungdom som har det strevsomt.

Jeg håper du kan kjenne på at det å snakke med andre om vanskelige ting hjelper, og at det er trygge voksne som gir deg hjelp og oppfølging videre. Venner er gode å ha som støtte, men de skal ikke ha ansvaret for vonde «hemmeligheter» eller ting som ikke de kan hjelpe deg med.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexolog i Ung.no

Besvart: 18.10.2026