Hvilke teknikker bruker psykologer for å ikke bli forelsket i pasienten?

Hei du!

Det var et interessant spørsmål.

Jeg tror nok at dette handler om at psykolog-pasient-relasjonen er en relasjon som er skeiv av natur. Med det mener jeg at det er jo slik at det er pasienten som er i fokus og det er psykologen som har pasienten i fokus. Psykologen har som oppgave å ha fullt fokus på pasienten sitt liv, pasienten sine følelser, pasienten sitt indre. Psykologen utforsker, validerer, utfordrer og støtter pasienten. Det er ikke rart å forstå at det å (forhåpentligvis) føle seg så sett og forstått på en god måte kan føre til at pasienten kjenner på tilknytning eller forelskelse for psykologen.

Jeg har ikke hørt om at psykologer bruker spesielle "teknikker" for å ikke bli forelsket. Men som skissert over så er dette en skeiv relasjon som jeg tenker i større grad åpner for at pasienten får følelser for psykologen enn omvendt. Når det er sagt så er vi alle mennesker og det er ikke slik at det ikke er mulig for en psykolog å utvikle følelser for et menneske som tilfeldigvis er deres pasient - men da tror jeg det hadde vært lurt og klokt å enten avslutte terapien, bytte behandler eller få god veiledning fra andre for å kunne forholde seg til dette på en måte som ikke går utover pasienten. Det er jo også slik at det ikke er lov for en psykolog å innlede et forhold til en pasient så det er psykologen sitt ansvar å grensesette for dette.

Håper det var svar på spørsmålet

Med vennlig hilsen psykologen