Hvorfor kan jeg ikke gå til psykolog jeg er forelsket i?

Jente, 20

Hei. Jeg har gått i behandling hos en psykolog. Jeg ble forelsket i han. Han måtte avslutte behandlingen pågrunn av reglene. At jeg måtte slutte hos han hadde ingenting med forelskelsen å gjøre. Det var en instutisjon som man bare kunne gå til i 1 år etter utskrivelse fra sengeposten. Jeg ble overført til en ny behandler som jeg knyttet meg til. Men pga lite progresjon så blir hun nødt til å avslutte behandlingen i august. Nå har jeg funnet ut at min forrige psykolog tilbyr privattimer. Men min nåværende behandler fraråder det pga min forelskelse til han. Det jeg lurer på hvorfor er det galt å ta kontakt med min forrige behandler. Hva galt kan skje? Jeg skjønner ikke hvorfor hun fraråder det. Vil hun at jeg skal ha det vondt. Hvorfor vil vil det å ha kontakt med en behandler som jeg er forelsket i gå i veien for videre tilfriskning?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er nok ikke lurt å gå til psykolog som du er/har vært forelsket i nei. Dette støtter jeg din nåværende behandler i. Når det er sagt så er det også slik at det er ikke uvanlig at noen får følelser for psykologen eller legen sin så dette er du ikke alene om.

Grunnen til at det ikke er så lurt å gå i terapi hos noen man er forelsket i er sammensatt men handler først og fremst om at forelskelse er en sterk følelse som påvirker hvordan vi tenker og føler. Det kan være veldig lett for at forelskelsen tar vekk fokuset på det man egentlig skal holde på med i terapien.

Det å gå i terapi kan være sårbart fra før ettersom man gjerne "bretter ut" sine såreste og vanskeligste tanker og følelser. Dersom man gjør dette foran noen man er forelsket i (men aldri kan få/aldri kan gjengjelde forelskelsen) så blir dette ekstra sårbart. For eksempel kan man fortere føle seg avvist dersom psykologen setter noen krav eller sier noe som man ikke synes passer/stemmer.

Det er også lett for å ha et slags "håp" om at psykologen kanskje skal like en tilbake selv om det ikke er sjanse for et forhold pga omstendighetene. Det kan fort også bli vanskelig for den som er psykolog å "passe på" å ikke sende ut feil signaler eller signaler som kan tolkes som noe i retning av forelskelse osv. Det er jo veldig vanlig i en psykolog/pasient-relasjon at psykologen i stor grad møter, validerer og rommer det som den som er i terapi forteller om. Dette kan fort kanskje føre til at man føler seg enda mer forelsket og tilknyttet fordi psykologen bryr seg om deg (men ikke på den måten den som er forelsket kanskje håper på innerst inne).

Når det er sagt så er det jo psykologen som skal grensesette og "bestemmer" om du kan gå i terapi der.

Jeg råder deg til å heller oppsøke en annen psykolog som du ikke kjenner til og dermed kan starte med blanke ark hos. Men det er jo ikke jeg som bestemmer dette så det er et råd og ikke noe du må følge.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 14.7.2022