Burde jeg snakke med psykologen min om det?

Hei jente 17 år,

Så fint at du skriver til oss i ung.no om det som uroer deg. Det er godt å høre at du er på god vei av en depresjon, og at du har oppfølging av psykolog.

Først og fremst vil jeg si at det er ingenting galt med deg. Det er ikke uvanlig å få en sterk tilknytning til personer vi ser som sterke og gode rollemodeller, og som hjelper oss i situasjoner der vi ikke har det noe bra. Jeg kan nok ikke svare deg på om du var forelsket eller ikke, og det er heller ikke noe galt om det var tilfellet. Det er sånn som kan skje.

Det er lett å kjenne på gode følelser når man blir passet på og noen viser god omsorg, spesielt hvis det er noe man føler at en har mangel på. Du nevner en utfordrende relasjon til din mor. Det er fort gjort å blande slike følelser med forelskelse. Hva som er ditt tilfelle, kan jeg dessverre ikke si, men siden dette er noe som uroer deg vil jeg absolutt anbefale deg å snakke med psykologen din om dette.

Jeg tenker du ikke har noe å være flau over. Hvis du synes det er vanskelig å snakke om, kan du f.eks. vise det du har skrevet til oss her i ung.no. Du kan innlede neste time ved å si at det er noe som plager deg og som du gjerne vil bruke litt tid på i de neste samtalene. Deretter kan du fortelle om de følelsene og opplevelsene du har hatt, eller vise psykologen din et skriftlig notat (evt. på mobil). Da kan h*n stille deg noen oppfølgingsspørsmål.

Det at du er redd for å være gal og kjenner på skam er to ting som kan jobbes med. Det er utrolig ubehagelige følelser som kan ta mye plass i følelseslivet vårt. Ved å få sortert ut tanker og følelser om dette er jeg helt sikker på at du vil føle deg bedre.

Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no