Kan det hende at jeg egentlig liker gutter, men ikke tør, pga. overgrep?

Hei.

Jeg forstår at du blir trist og lei om du har bekymringer om at du kommer til å dø alene fordi du opplever deg selv som redd for folk. Og om du har disse følelsene og tankene om de du liker godt, forstår jeg at du tenker at det er noe galt med deg.

Samtidig er det forståelig at noe har skjedd med din tillit til andre om du har opplevd overgrep. Dette er noe som mange som har opplevd det samme, forteller om. Jeg håper du har fått hjelp for dette og har noen du kan snakke med? Hvis ikke, er det viktig at du sier i fra til noen voksne som kan hjelpe deg.

Det er også viktig å si at den seksuelle utviklingen er på langt nær er over for deg ennå. Vi blir nemlig ikke født med en ferdig seksuell identitet. Vi former den sammen med dem vi omgir oss med og ved å erfare. Mange lurer på hva som er normalt. Det er det bare du som kan definere.

I ungdomstiden er det normalt å utforske sin seksualitet og seksuelle identitet. Noen forelsker seg i både gutter og jenter. Mens andre forelsker seg i personer kun fra sitt eget kjønn eller fra et annet kjønn.

Noen kjenner seg ikke igjen i kategoriene homofil og bifil, men opplever å bli forelsket i eller bli tiltrukket av mennesket, ikke kjønnet på personen. Og grensen mellom homofili og heterofili kan være flytende og også variere i ulike faser av livet. Derfor er tenker jeg at det er viktig å forsøke å unngå å sette både en selv og andre i bås med en merkelapp på.

Hvilke sider av vår seksualitet en velger å leve ut er forskjellig, det viktigste er at du er ærlig og tro mot deg selv. Derfor synes jeg ikke du skal uroe deg alt for mye om det er noe galt med deg. Du er du og du er unik.

Og snakk, som sagt, med noen voksen om dine tanker og følelser rundt dette. Når en går med tanker og spørsmål rundt sin seksuelle identitet og følelser, er det godt å snakke med noen som en kan reflektere sammen med. På den måten kan du bli tryggere i deg selv og finne de svarene som gir mening.

Andre skal ikke definere hvem du er, det skal du gjøre selv, men noen ganger kan det ta litt tid og tålmodighet. Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hvordan du kan ta best vare på deg selv i denne viktige ungdomstiden.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no