Kan man bli diagnostisert med engstelig/unnvikende og avhengig PF under 18?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det går nok an (som i at det ikke er noen absolutt regel imot) å sette disse formene for personlighetsforstyrrelse på noen som er 15 år men det er nok ikke så vanlig. Dette er det sammensatte grunner til. Det handler om at en person som er kun 15 år ikke har en ferdig utviklet personlighet og da vil det være litt rart og kanskje dumt å si at personligheten skiller seg fra "normalen" når man vet at den fortsatt utvikler seg. Det er også slik at man i barnefeltet (BUP/helsevern for barn og unge) vil være i enda større grad enn i voksenfeltet (altså de over 18++) være opptatt av hvordan alt rundt påvirker personen utenfra og hvordan å se deres atferd/vansker/behov utifra dette. For eksempel blir det relevant å spørre seg hvordan det er for deg at moren din har disse trekkene og hvordan dette utspiller seg i relasjonen mellom dere.

Det høres ut som at du tenker at det har vært en god ting for moren din å få diagnosen. Det er godt å høre. Da forstår jeg at du kan bli utålmodig på å finne ut av dette selv dersom du kjenner deg igjen i symptomer fra det samme. Samtidig tenker jeg at det er blir viktig å fokusere i første omgang på hva det er du eventuelt strever med og så be om hjelp til å fokusere på at dette skal bli bedre. Engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse har for eksempel mange likhetstrekk med sosial angst - så dette kan være lurt å tenke i første omgang. Avhengige trekk (som man finner ved avhengig personlighetsforstyrrelse) kan også være drevet av angst - at det rett og slett blir for vanskelig å ta egne valg slik at man føler seg avhengig av å få hjelp av andre til både små og store ting. Samtidig så er det også her viktig å huske på at det er ikke så uvanlig å være avhengig av en del hjelp og støtte når man er 15 år. Mye av det som er vanlig som barn og ungdom er altså mer vanlig for alderen enn for voksne - derav igjen diskusjonen om hvor tidlig man kan/bør sett personlighetsforstyrrelsesdiagnoser.

Uansett så tenker jeg at dersom du strever mye i hverdagen så er det lurt å be om hjelp til å takle dette. Et godt sted å starte kan være enten hos helsesykepleier på skolen. Ved behov for mer hjelp så er det fastlege med eventuell henvisning til BUP som gjelder.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen