Sliter med å få venner og føler seg utestengt og mobbet

Jente,

Hei! Jeg sliter med å bli kjent med folk i klassen min. Jeg går andre vgs, og har gått i samme klasse siden starten.har aldri hatt problemer med å snakke med folk før.I begynnelsen av VG 1 til VG2 mistet jeg en del venner.. Noen vokste jeg normalt fra, og noen mast jeg fordi jeg ikke hadde tid pga mye håndball og skole.. Min aller beste venn mistet jeg i vg1, uten begrunnelse i ett år ville hun skyve meg vekk siden hun slet med depressive tanker..Samtidig fikk jeg 3 venner i klassen, ene hadde jeg vært bestevenn med i barnehagen/barneskolen.. Desverre så blir jeg ikke likt av hun jeg kjente fra før, og ble stadig baksnakket, holdt utenfor, ikke invitert, noe jeg fant ut på egenhånd. Jeg innså at de hadde det kjekt ilag og trakk meg, grunnet ingen hadde støttet meg/sakt noe før jeg fant det ut..og det fortsatte som mobbing.Fikk en ny bestevenn som sluttet fra klassen, slet mye med depresjon og famileproblemer.. Føler meg ensom og ignorert på skolen. Har prøvd mye, ingen bryr seg.sliter

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Flott at du skriver til ung.no.

Det du skriver er dessverre ikke så uvanlig som man skulle ønske seg. I min hverdag som helsesykepleier på skolen treffer jeg dessverre stadig barn og ungdom som opplever det samme som du her beskriver.

Det høres ut som at du har gjort masse bra ting for seg selv, og forsøkt å komme inn blant de rundt deg. Det har fungert til en viss grad. Du har jo fått deg noen venner, men dessverre så har ikke det vart. Ikke sikkert på grunn av deg, men det kan like gjerne være de du har vært venn med som ikke har kanskje turt å være der for deg. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg skal prøve å forklare:

Jeg treffer som sagt mange som opplever mye av det samme som deg. Det er helt normalt å søke nye vennskap, kanskje spesielt på vg1 og vg2 da man går fra ungdomsskole og på vei inn i "de voksnes rekker". Man skal finne ut av hvem man er, ofte ved å forsøke å utvide vennegjengen sin, og prøve ut nye ting. Mange opplever eller tror at dette må gjøres på bekostning av det man allerede har. Enten fordi noen ikke liker vennene dine, eller fordi man har vokst fra hverandre og ønsker forskjellige ting.

Det at du har gjort noen forsøk og har klart å få deg nye venner i løpet av årene dine på videregående skole, så tenker jeg at det ikker er noe galt med deg, eller måten du opptrer med andre. Kanskje har du truffet "feil" folk, på feil tid. Gi det litt tid. Det kan være lurt å ikke "lete" så mye etter en venn, men heller forsøke å legge merke til de menneskene rundt deg som forsøker å komme i kontakt med deg. Kanskje er det noen der som kan være en fremtidig venn?

Også er det en ting til som er viktig... Du sier at du sliter med depresjon og familieproblemer. Det er ikke meningen at du skal klare alle ting alene. Her du noen du snakker med om dette? Hvis ikke vil jeg anbefale deg at du tar deg en tur til helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Det er ikke meningen at du skal klare alt alene. Alle trenger noen, alle trenger en liten heiagjeng. La helsesykepleieren være det en stund til det dukker opp flere etterhvert.

Jeg heier på deg og ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 6.1.2019

Oppdatert: 6.1.2019