Jeg vil bli psykolog men pappa liker det ikke

Jente, 14

Hei! Jeg har en drøm, og det er å bli en psykolog. Jeg er den som alle kan fortelle problemene sine til, og jeg gjør alt jeg kan for å få dem til å bli bedre. Jeg har lest mye om psykologi, og vet mye. Liker skolen og læreren sier jeg er veldig intelligent. Men pappa vil knuse drømmen min. Han sier han vet bedre enn meg, og at jeg har mye potensiell. Han sier jeg må bli gynekolog. NEI det vil jeg ikke bli. Han er kontrollerende, og blir sint når ting ikke går hans vei. Han sier folk ikke trenger psykologer, og at de ikke får like mye lønn som leger. Men det er ikke lønnen jeg bryr meg om; jeg vil gjøre liv som strever bedre. Vi hadde en diskusjon i bilen der jeg kunne føle sinnet hans, men jeg ville gjøre det tydelig for ham at jeg ikke skal bli tråkket på. Han seriøst gjør alt for at jeg skal gjøre som han vil. Jeg vil ikke at det viktigste målet i livet mitt blir ødelagt. Hva kan jeg gjøre for å overbevise ham? Denne drømmen har jeg hatt siden jeg var ni år.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du tar kontakt med oss. Og så fint at du har gjort deg noen tanker om hva du liker og hva du kunne tenke deg å kanskje studere senere! Den drømmen må du beholde og ta med deg videre.

Men det høres ikke lett ut for deg og du henvender deg fordi du har en far som du ikke opplever støtter drømmen din og det er synd. Det er ikke voksne som bestemmer og de skal ikke bestemme hvilket yrkesvalg barna skal ta. Det beste er når voksne aksepterer og lytter til hva barn vil. Foreldre prøver ofte å være gode rådgivere, men er ikke nødvendigvis de beste. De kan ha ønsker på vegne av seg selv og som går på tvers av det barna ønsker.

Jeg vil råde deg til å si fra til til far at det er vanskelig for deg når han ikke støtter drømmen din. Du kan si noe om hvordan det får deg til å føle deg, feks lei deg, sint eller lignende. Og at det er ubehagelig når han blir sint. Videre kan du si at det er bra at han engasjerer seg på dine vegne men at du har behov for å finne ut av hva som blir best for deg. Og at du trenger at han lytter til deg.

Har du andre voksenpersoner som du kan snakke med dette om? Dersom han fortsetter å ikke lytte til deg kan det være lurt å unngå å prate med han om det men finne dine egne støttespillere. Rådgivere på skolen eller helsesøster kan også hjelpe til med dette.

Jeg ser at du er 14 år, så det er en stund til du skal søke høyere utdanning. Men likevel er det fint å ha tanker om det allerede slik at man vet hvor man bør legge seg ifht. karakterer ol. Det du forteller om her høres ut som en sterk indre motivasjon. Ytre motivasjon er det motsatte og handler om motivasjon ut fra hva andre vil. Det er den indre motivasjonen man må lytte til når man tar viktige avgjørelser. Indre motivasjon gir glede og trivsel og da blir vi ofte gode i yrket vi velger også.

Jeg ønsker deg lykke til med dette!

Jeg legger ved en artikkel som beskriver nærmere hvordan vi kan snakke med foreldre som ikke forstår oss og en artikkel som handler om hvordan vi velger utdanning.

Håper dette var til hjelp for deg.

https://www.ung.no/problhjemme/2121_Hvordan_snakke_med_foreldre_som_ikke_forst%C3%A5r

https://www.ung.no/utdanning/783_Hvordan_velger_du_riktig_utdanning.html_deg.html

Hilsen psykolog i Familievernet

Besvart: 24.1.2019

Oppdatert: 24.1.2019