Har det veldig vanskelig hjemme

Hei

Du forteller om mange ting som er vanskelig i livet ditt nå! Alt fra skilsmisse, at det er vanskelig hos pappa, til kjærlighetssorg(?) og lav selvtillit. Selv om hver av disse tingene ikke i utgangspunktet har noe med hverandre å gjøre er det gjerne sånn at når mange belastninger opptrer på likt så fletter de seg inn i hverandre og tilsammen påvirker de hverdagen og livet på en dårlig måte. Når det i utgangspunktet føles vanskelig å være deg, blir det ekstra sårt at f.eks pappa blir sint. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i en slik forklaring? Hvis det er slik for deg at akkurat nå er det bare for mye, er det veldig forståelig at du har mindre motivasjon enn vanlig, at du er mer deprimert enn vanlig.

Jeg forstår godt at du ikke liker å være hos faren din hvis det er slik at du kjenner du er redd for han. Det er selvsagt vanlig at foreldre blir sinte innimellom. Men hvis pappas sinne gjør deg redd er det ikke OK. Tror du han vet at du føler det slik? Det kan være vanskelig å si ifra til den det gjelder at du blir redd. Men husk at du kan snakke med moren din om hvordan du har det hos faren din. Forhåpentligvis vil hun forstå hvordan dette oppleves for deg. Kanskje kan hun prate med faren din, eller hun kan invitere han til et møte på familievernkontoret, der de vil få hjelp til å prate om samværet, om hvordan de er foreldre, på en god måte. Familievernkontorene er et gratis tilbud. 
Her er en link som hjelper deg med å finne det nærmeste familievernkontoret: finn familievernkontor.

Jeg vil si til deg at det er de voksne som må ta ansvar for å gjøre noe når det har blitt vanskelig hjemme. Spesielt er det viktig at foreldre har god dialog om barna og klarer å samarbeide, etter en skilsmisse. Som sagt er det mamma og pappa som må ta denne jobben. Og ditt største ansvar er å tørre å si ifra at du ikke har det så bra om dagen, og at dette blant annet skyldes at du syns pappa blir for sint og at du kan bli redd når du er hos han. Tror du at du kan klare å si dette til moren din først og fremst?

For øvrig vil jeg også si at du ikke kan tvinges til å dra til faren din, særlig ikke om han ikke oppfører seg bra mot deg. Det håper jeg at moren din støtter deg i. Det vil også familievernkontoret kunne si mer om, hvis dere tar opp saken der. Hvis du ikke føler at du kan regne med støtte og hjelp fra din mor i denne saken, kan du alltid snakke med helsesykepleier (tidligere helsesøster) på skolen. Både om skilsmissen, om gutteproblemer, om selvtillit og alt som berører deg. Helsesøster har taushetsplikt og vil støtte deg i forhold til din situasjon. Sammen kan dere finne ut av hva som kan være nyttig hjelp videre for DEG.

Håper at dette var til hjelp. Lykke til :-)

Vennlig hilsen familieterapeuten