Faren min blir fort sint og kan skrike på meg. Jente 15

Jente, 15

Hei! Faren min har en tendens til å bli fort sint, men det går litt opp og ned i humøret hans. Han er psykisk og latent voldelig.Jeg har skilte foreldre og de har ok kontakt med hverandre. Vi hadde en krangel sist uke på torsdag, det handla om at han spurte meg om jeg syns han hadde vært masete i løpet av juleferien. Da svarte jeg ærlig og sa: jeg syns du har mast mer på søstrene mine, ikke så mye på meg, og da spurte han meg om jeg var sliten da sa jeg «Nja, ish. Litt. Men jeg tror også de andre er det.» den ene søstra mi skulle på fest og hun eldste hadde kjæresten hjemme hos oss. Pappa sa at jeg hørtes grinete ut når jeg svarte. Det sier han nesten hver gang vi diskuterer og jeg blir så provosert HVER gang. Jeg sier at han MÅ slutte og si det hvis du vil at det skal bli bedre hjemme hos deg. Da ble han bare sint og begynner å skrike, mot kvelden dro jeg til mamma. Jeg er så desperat på å gjøre en forskjell, fordi jeg tørr nesten ikke være alene med han. (Mine søstre bor ikke hjemme)

Svar

Hei!

Det er ikke rart at du blir provosert eller redd av måten faren din er på. Når en forelder blir fort sint og begynner å skrike så blir det utrygt. Det at han også bagatelliserer din reaksjon og sier du er "grinete" hver gang dere diskuterer, når det er han som i utgangspunktet ber deg si hva du mener, det er heller ikke særlig greit gjort. Som du skjønner synes jeg det er helt rett at du reagerer. Jeg synes du skal ta på alvor den følelsen av at du nesten ikke tør være alene med han.

Jeg støtter deg i at du setter grenser for deg selv, det er viktig og riktig. Men for å nå frem til pappa og ikke provosere han mer så kan du se litt på hvordan du gjør det. Eksempel: Istedenfor å si til pappa at "han MÅ slutte å si det han sier" så forsøk heller å si hvordan situasjonen oppleves for deg. F.eks kan du si at når pappa skriker til deg eller sier at du høres grinete ut så blir det ubehagelig, du vil trekke deg unna for det føles ikke trygt for deg. Du har også helt lov å la være å fortsette samtalen om du kjenner at det eskalerer og du blir redd.

Ellers synes jeg du gjorde rett i å dra til moren din. Har du snakket med henne om situasjonen? Selv om foreldrene dine er skilt så er hun jo også din voksne omsorgsperson og hun kan hjelpe deg. Du skriver at de to har et OK forhold og det er bra! Da kan hun ta en alvorsprat med pappa for deg, og f.eks si at du ikke kommer til å være mer hos han før han viser at han kan være mindre sint og mer rolig. Det er helt greit og lurt at du er hos mamma fremover, om du kjenner deg utrygg hos pappa.

Hvis du ellers kommer opp i nye situasjoner der pappa oppleves som skremmende eller utrygg så husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen. Der vil du kunne snakke med erfarne voksne som er vant til å hjelpe barn og ungdom som bor i familier med sinte foreldre. De kan gi deg råd om hva du skal gjøre der og da.

Men jeg råder deg som du forstår til å ta følelsene dine på alvor. Faren din tråkker over dine grenser når han blir sint og skriker på deg. Han må vise tydelig at han ønsker å lage et trygt hjem for deg, hvis ikke har du helt lov til å ikke ville være hos han alene.

Skriv gjerne til oss igjen og hvis du har flere spørsmål. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 4.1.2026