Pappa blir sur når jeg ikke får bra karakterer, bestefar baksnakker.

Hei!

Jeg skjønner at du ikke vil være så mye hjemme når det er bare press og mas der. Det er fint at du kjenner at det blir feil med så høye krav, både med tanke på karakterer og med foreldres egne problemer. Hva er det foreldrene dine er opptatt av når de stiller så høye krav? Har du spurt dem om det? Har de en drøm på dine vegne når det gjelder skole og utdanning? Eller har de selv kanskje presset seg hardt og sett at det fungerte?

Det er viktig at dere snakker ordentlig om dette, og du kan se om du klarer å forstå hvorfor de presser deg sånn. Det er ikke OK at mamma belaster deg med at hun er sliten, det må hun heller snakke med andre voksne om. Det er heller ikke OK at pappa blir så sint at du blir f.eks redd eller trekker deg unna, eller jobber hardere på skolen bare for å unngå sinnet hans. Fortsetter situasjonen slik så tror jeg det vil ender opp med at du blir helt utslitt.

Jeg tenker at dere bør snakke sammen fordi det er viktig at både mamma og pappa forstår deg, på hver sine vis. Du kan fortelle dem at du gjør ditt beste, og at du lurer på hvorfor de ikke synes at det er bra nok. Du kan fortelle dem at du trenger litt pauser, og å få være alene. Det er helt vanlig at ungdommer ikke vil være sosial med foreldre, vil være på telefonen, på rommet. Det er ditt liv, dine drømmer og dine planer for fremtiden. Jeg er redd for at jo surere faren din blir når du ikke får bra karakterer, jo mindre motivert blir du for å jobbe med skolen. Hvis du kjenner det sånn, så kan du si dette også.

Vi mennesker er sånn at vi kan jobbe hardt, men så trenger vi også en hvil fra jobbinga. Dette gjelder fysisk aktivitet, men det gjelder også hjernen vår. Noen ganger kan hjernen trenge at tankene bare flyter, eller at det skjer noe helt annet. Da trenger du kanskje å få være for deg selv? Det bør du få lov til.

Du kan godt vise teksten jeg har skrevet her, til foreldrene dine. Eller du kan skrive noe av dette i et brev, om det blir for vanskelig å si det høyt.

Når det gjelder bestefar så tenker jeg at du har lov til å ikke være så mye hos han, dersom du ikke føler deg komfortabel der. Det er jo ikke hyggelig at han baksnakker andre, eller favoriserer så man selv føler seg dårlig.

Du kan jo vurdere om du tør å si til han hva du mener om det han sier og gjør. Si rett ut at du syns det er leit å høre hvordan han snakker om andre - eller si at du blir såra når han snakker om favorittene sine og aldri om deg på samme måte. Kanskje bestefar ikke skjønner selv hvordan det han sier påvirker deg. Da kan det være lurt at du gir han en tilbakemelding så han har mulighet til å gjøre en endring.

Eller, så lar du bare være å dra til han mer enn du må. Og når du er der - ikke la det han sier gå inn på deg. Bare tenk f.eks: ja ja, gamle bestefar, du er en raring som sier mye jeg ikke er enig i men det får være ditt problem. Jeg vil ikke ta inn over meg alt du sier.

Jeg håper ellers at du klarer å være fornøyd selv. Det er ofte sånn at vi mennesker vil gjøre det bedre og bedre, men ofte bør man jo være fornøyd med alt man får til. Du er en ungdom, du har lov til å gjøre ting på den måten som er best for deg.

Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no