Ønsker å bryte kontakten med mine foreldre men det er vanskelig

Hei

Fint at du tar kontakt. Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Du skriver at du føler at du står i et dilemma mellom å kanskje bryte kontakten med dine foreldre pga. vanskelige ting som har skjedd, men samtidig føle at det er vanskelig og at du er glad i de.

Det er ikke så rart at det føles som et dilemma for deg. Å bli utsatt for psykisk og fysisk vold påvirker barn mye og det er straffbart å gjøre det! Det er alvorlige hendelser du refererer til. Det er helt normalt å kjenne at det er vanskelig å ha kontakt med foreldre som har påført skade. Samtidig har barn fra naturen sin side en sterk tilknytning til sine foreldre som gjør at det er vanskelig å bryte kontakten helt.

Du skriver at faren din har endret seg og at det er bra, men at det likevel ikke kjennes helt riktig ut etter dere har vært sammen. På bakgrunn av det du forteller er ikke det rart. Vonde opplevelser glemmes ikke og ofte kan de merkes ganske tydelig i kroppen som voksen selv om man opplevde hendelser som barn. Jeg vil råde deg til å snakke med noen du stoler på om dette, feks helsepersonell (psykolog, fastlege). Kanskje trenger du en pause fra kontakt med dine foreldre for å kjenne etter hva som er bra for deg? Noen ganger trenger man å bearbeide sine opplevelser og i en slik fase kan det være godt å holde litt avstand til de som har medvirket til det vanskelige. Gjennom samtaler kan du bli klar over hva du bør gjøre.

Det som er viktig er at du kan være trygg. Du skriver at du er redd for din far og at det er noe av årsaken til at det er vanskelig å bryte kontakten. Dersom det er grunnen er det lurt å finne ut av hvordan du kan være trygg. Hvis du ønsker å bryte kontakten eller ha en pause kan du legge en plan slik at du slipper å være engstelig for at han kan kontakte deg. Dersom du frykter å bli utsatt for vold vil jeg anbefale deg å ta kontakt med politiet. Et helsepersonell vil kunne hjelpe deg å lage en trygghetsplan.

Jeg forstår at dette ikke er enkelt, jeg vil likevel understreke at det er fint at du tenker på hva som blir bra for deg i dette. Jeg håper du har noen rundt deg som du kan dele dette med. Du skal vite at dette ikke er din skyld og at det finnes mennesker som vil hjelpe deg.

Ønsker deg lykke til!

Hilsen psykolog i Familievernet