Hvor mye hensyn må jeg ta til pappa?

Jente, 16

hei, jeg har en pappa som ikke er 100% normal. han kan være hyggelig mot mange og virke helt normal, men når man kommer nærme han kan det bli mye. som barn hadde han det ikke bra of set har påvirket han, han har ødelagt forhodl med noen brødre og søstre, og dette går utover meg (som veldig mye annet) jeg er veldig god venn med kusina mi og skal være med henne på hytta en helg jeg er hod pappa. da ble pappa sur fordi det var hans helg og tanta og onkelen min vet at jeg er lite hos pappa. han mener altså at det er dårlig gjort av de og at de har gjort dette med vilje og st det har skjedd flere ganger. det var ikke de som valgte helg engang. pappa gjør livet mitt skikkelig dritt noen ganger, selvom jeg bare er hod han annenhver helg. han har aldri gjort noe fysisk mot meg, men jeg er ganske sikker på at han har brukt psykisk vold. jeg har det ikke så bra npr jeg er med han og han stresser meg. likevel må jeg jo være hos han. han tar lite hensyn til de fire barna sine, har dere noen tips?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Du forteller om en pappa som du tenker er preget av en vanskelig barndom, og derfor tar lite hensyn til de fire barna sine. Du har selvsagt helt rett i at vi alle formes av det vi opplever som barn. Samtidig har vi alle et ansvar for å gjøre det beste vi kan i livene våre, og kanskje først og fremst ta vare på egne barn på en god måte. Pappa har utsatt deg for psykisk vold og i mange sammenhenger vært urimelig. Det er ikke greit selv om barndommen hans kan være noe av forklaringen.

Du er 16 år, og bestemmer selv hvor du vil bo og hvem du vil være hos i helgene. Du må ikke på samvær. Jeg forstår godt at du kan være redd for å skuffe pappa når du velger noe annet enn å være hos ham. På samme måte må han forstå at han begynner å få en stor og selvstendig datter som lever sitt eget liv og har behov for også andre ting enn å være med foreldrene.

Hvis der er vanskelig å snakke med pappa om disse tingene, så vil jeg foreslå at du ber noen om hjelp. Kanskje kan det være mamma eller en annen i familien? Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller med nærmeste familievernkontor.

Viktigst er det likevel at du klarer å ta gode valg for deg selv. Det kan være tøft og vanskelig, men bare på den måten kan du bryte mønsteret og unngå at også du blir for mye preget av din oppvekst. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no

Besvart: 21.2.2022