Ønsker å snakke med noen.

Jeg har blitt utsatt for overgrep og seksuell trakassering når jeg var 13 år. Når jeg tenker på det føler jeg ingenting, jeg skyver det bort på en måte. Tenker det ikke var så ille osv. Når jeg hører andre snakke om overgrep og voldtekt og forteller sin historie kan jeg bli skikkelig påvirket i lang tid etterpå. Mye angst og tomhet.. Også når jeg skal snakke om det får jeg nesten ikke ordene frem og synes det er veldig flaut og kan begynne å grine. Hvorfor begynner jeg ikke å grine når jeg tenker på det når jeg er alene? Hvorfor føler jeg ingenting, bare tomhet? Har snakket om det kanskje 3 ganger med noen og hadde holdt på dette til jeg var 18år. Har også skyldfølelse fordi jeg ikke ble utsatt for voldtekt eller et verre overgrep og tenker at folk har opplevd verre og at det derfor ikke er noe å syte over. Vil så gjerne snakke om det, men jeg må vente så lenge på å få time hos dps, føler ikke meg komfortabel med å snakke med noen.