Kjenner meg ikke igjen i diagnose og vurdering i epikrise. Hva gjør jeg?

Hei, jente på 18 år!

Det kan være vondt og vanskelig å lese noe som ikke stemmer med hvordan man selv har opplevd det. Slik jeg forstår deg føler du deg misforstått og kanskje også lei deg over det du har lest. Jeg tenker at det er uheldig at du ikke kjenner deg igjen i det som har blitt skrevet og at vurderingene din/dine tidligere behandler(e) har gjort ikke har kommet så godt fram i samtalene dere imellom. Husk at du har alltid rett til å få høre hva som ligger bak vurderinger som blir gjort. Det er ikke så lett for meg å svare på hva som har skjedd og ikke skjedd. Det er heller ikke uvanlig at psykolog/behandler og pasient har ulike oppfatninger om hvordan man skal forstå det som skjer. Det er veldig lurt om du kan snakke direkte med dem som har skrevet vurderinger og satt diagnosen schizofreni om det du lurer på. Bare på denne måten kan du bli klokere på hva som ligger bak vurderingen. På generelt grunnlag kan du lese om diagnosen her. 

Jeg leser av spørsmålet ditt også at du føler at du ikke har blitt trodd. Dette er en vond følelse og man kan fort føle seg avvist eller misforstått. Jeg tenker at vi må anta at de som har forsøkt å hjelpe deg også har trodd på deg - men at de kanskje har vurdert hvordan du har framstått som annerledes enn det du har selv. Husk at diagnoser er et verktøy som blir satt for å vite hva man skal gjøre videre og hvordan man skal hjelpe - ikke for å trosse eller å være slem. Det kan være nyttig å tenke på det slik. Samtidig har du lov til å være uenig i vurderingen.  

Du skriver at du er usikker på om du er syk og at du er forvirret og redd. Det er ikke lurt å la være å åpne seg. Ved å gå rundt å være forvirret og ikke spørre så vil du nok fortsette med den samme forvirringen. Jeg tror det er lurt om du sier til din forrige behandler at du ble overrasket over diagnosen i epikrisen, at du lurer på hva som har skjedd, at du føler deg misforstått og at du nå føler at det er vanskelig å åpne deg med bakgrunn i dette. Dersom du lar være å åpne deg kan du risikere at du føler deg enda mer alene og det høres ikke ut som en god følelse og heller ikke noe du ønsker slik jeg forstår deg. 

Jeg tror det er lurt at du følger mitt råd med å fortelle din nye behandler det du har skrevet til ung.no. Du kan også vise spørsmålet du sendte hit dersom du synes det er lettere. 

Ønsker deg masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen