Føler meg ikke forstått av behandler og vet ikke hva jeg skal gjøre

Hei du!

Dette er en vanskelig problemstilling og det er nok mange som kjenner seg igjen.

Det er ikke så lett å svare på hva som fører til at man kjenner på kjemi god relasjon men det er nok sammensatt. Jeg tenker at det som skjer mellom deg og din behandler nå blir en ond sirkel. Du føler deg ikke forstått og kjenner ikke at du klarer å fortelle hva som er vanskelig. Da ser jeg for meg at du ikke åpner deg om det du egentlig strever med fordi det kjennes feil og utrygt og så får du heller ikke hjelpen du trenger. Behandleren på sin side ser bare det du forteller og forholder seg til det og vet ikke om det du egentlig bærer på. Dermed tar heller ikke hun opp at det er noe som ikke stemmer mellom dere fordi hun ikke plukker det opp.

Det er jo slik at dersom du ikke opplever at behandlingen fungerer så er det ingen grunn til at du skal gå der. Det er lov til å si at du ønsker å avslutte. Dersom du ikke ønsker å avslutte men trenger at det blir annerledes så kommer du ikke unna at du er nødt til å ta det opp. Du kan fortelle at du ikke opplever at du blir forstått og si litt om dette. Kanskje kan dette føre til en mer åpen samtale og relasjon mellom dere.

Det er nok ingen fasit på hvilken relasjon det er "vanlig" å ha til psykolog/psykiater/behandler. Det er klart at dette er en profesjonell relasjon som ikke kan sammenlignes med mange andre relasjoner man har i livet. Samtidig så er det en forutsetning at man kjenner seg trygg (nok) til å fortelle om det man strever med for å kunne få hjelp. Det er også slik at kjemien må stemme nok til at det blir mulig at behandlingen kan hjelpe - sånn sett ligner relasjonen i terapi på andre relasjoner.

Jeg ser at du skriver at det ikke hjelper å snakke om det og at du har prøvd flere ganger. Jeg tenker nok likevel at det må starte med en samtale mellom deg og din behandler for å kunne gjøre endringer. Det å åpne seg om at det er vanskelig å åpne seg er å strekke ut en hånd til at hun kan gjøre ting annerledes og det er en tillitserklæring i seg selv å kunne sette ord på noe så sårbart. Kanskje det kan være åpningen for å kunne få det bedre i relasjonen mellom dere.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen