Vil ikke involvere foreldrene mine, må jeg avbryte behandlingen da?

Jente, 16

Hei, jeg sliter med litt forskjellig som angst, depresjon og OCD. I dag hadde jeg min første time hos bup, og jeg vil allerede slutte. Jeg føler at det er noe galt med meg og trenger noen å snakke med, i tillegg til behandling for OCD. Men behandleren min og legen jeg snakket med snakket til meg som om jeg var et barn. Jeg blir bare kvalm av det. Behandleren min er ganske ung og jeg har en følelse på at hun ikke har så mye erfaring. Jeg trenger å snakke med noen som er veldig gode på psykologi, og som kan diskutere store og vanskelige spørsmål innenfor psykologien. Noen som snakker til meg som en voksen. For jeg er veldig god på psykologi og har en stor forståelse siden jeg tenker mye. I tillegg så må de innblande foreldrene mine?? Jeg nekter å innblande de i mitt privatliv, men så må de svare på spørsmål og dra på et møte hvor de skal snakke om mine følelser?? Som de ikke vet noe om. Jeg vil ikke at mamma og pappa skal vite at jeg er deppa, så må jeg droppe behandling pga det da?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så trist å høre at første møte med BUP ikke ble helt sånn som du hadde sett for deg. Ofte kan det ta litt tid å bli kjent med hverandre og jeg tenker at det kanskje er litt tidlig å avskrive psykologen du har fått som ansvarlig behandler etter bare en gang. Noen ganger er det bare litt «oppstartsvansker» som går over når dere har blitt bedre kjent og fått en relasjon. Hvis jeg var deg ville jeg adressert dette ved neste anledning. Si at du synes det ble litt ubehagelig fordi vedkommende snakket til deg som om du var mye yngre enn hva du faktisk er. Dersom du fortsatt sitter med samme følelse etter noen ganger har du mulighet til å be om bytte av behandler.

Når der gjelder involvering av foreldrene dine så ønsker BUP så langt det lar seg gjøre å involvere de. Hovedårsak er at du, mest sannsynlig, fortsatt bor hjemme og de utøver omsorg for deg. For å kunne gi best mulig omsorg er det viktig at de kjenner til det du strever med og få veiledning av behandleren din med tanke på hva det kan være viktig at de gjør/ikke gjør. Videre er involvering av foreldre viktig med tanke på utredningen. Etter deg selv er det de som kjenner deg best og vil kunne gi mye nyttig informasjon som er hjelpsomt for differensialdiagnostiske vurderinger. Å treffe helt korrekt på diagnose er viktig for å treffe på behandling. Dersom du fortsatt tenker at du ikke ønsker å involvere foreldrene dine så må du ta dette opp med behandleren din.

Når du er over 16 er så er du det som kalles for helserettslig myndig.

Når du er helserettslig myndig har du rett til å be behandler på BUP om å ikke dele informasjon om helsen din til dine foreldre. Men det er allikevel sånn at foreldrene dine fortsatt har rett på informasjon dersom informasjonen vurderes som viktig for at de skal utøve god omsorg for deg. Men dersom foreldrene dine får informasjon om deg, skal du alltid få vite om det.

Oppsummert så ønsker BUP så langt det lar seg gjøre å involvere foreldrene i utredning- og behandlingsprosessen for best resultat. Men dersom du overhodet ikke ønsker det så har du noen rettigheter som helserettslig myndig.

Jeg håper du fikk svar på det du lurte på.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 8.5.2024

Oppdatert: 8.5.2024