Hvorfor knytter jeg meg ikke til kontaktene i kommunen som ved DPS?

Hei, jente på 20 år!

Du stiller gode spørsmål som kanskje ikke har så lette svar.

Det er klart at det er tungt for deg å kjenne på at du mister noen som du har knyttet deg til. Dette er det dessverre mange som opplever når de får oppfølging i spesialisthelsetjenesten/DPS ettersom denne kontakten ikke kan vare "for alltid" og dermed må man avslutte. Dette kan føre til vanskelige følelser slik som du har kjent på både en og to ganger.

Relasjonen mellom psykolog/behandler og pasient er jo en relasjon der den ene er hjelper og den andre er mottaker av denne hjelpen - men samtidig så er det også to mennesker som møtes. Det at to mennesker møtes handler om at man kan være heldig med kjemi og man kan være uheldig med kjemi. Kanskje er det slik at du rett og slett har hatt mer kjemi med disse behandlerne enn du har hatt med de du har fått i kommunen. Kanskje er det lettere å åpne seg opp og knytte seg fordi du på en eller annen måte kjenner deg mer "hjemme" og trygg med disse to. Hva det konkret kommer av er ikke så lett å si. Det er nok en blanding av flere ting.

Når du avslutter hos den psykiatriske sykepleieren så er jo dette også en mulighet til å komme nærmere de i kommunen som du har som primærkontakter. Kanskje kan det hende at denne relasjonen kan utvikle seg å bli bedre - dette er ikke så lett å spå. Uansett så ønsker jeg deg bare det beste og håper du får det greit fremover selv om det også blir tøft med avslutningen. Kanskje avslutningen også betyr at du har kommet et godt stykke og at du har hatt fremgang i hvordan du har det psykisk.

Ønsker deg lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen