Vil dø etter avvisning fra behandler som overfører meg til kommunen

Hei du!

Jeg forstår at dette er veldig vanskelig for deg. Du føler deg avvist av behandleren din som du egentlig har en veldig god relasjon med. Det er vondt å kjenne på at noen man er knyttet til gjør noe som man opplever som avvisning. Du reagerer nå med å føle at hun behandler deg som "dritt" og at du føler på at du hater henne. Det er nok ikke slik at du hater henne men det høres ut som det dukker opp et hardt "forsvar" hos deg fordi du har blitt så lei deg, såret og/eller redd for denne opplevde avvisningen. Da kan det være lett for at følelsene koker slik at vi f.eks føler at vi hater noen som vi egentlig er viktige for oss.

Det høres ut som at du og din behandler tenker litt forskjellig om hva det er å "gi opp". Det høres ut som at du har det veldig vanskelig og da er det slik at dersom man trenger mer oppfølging og hjelp enn det spesialisthelsetjenesten/DPS kan gi (over tid) så vil man heller få hjelp i kommunen. Dette fordi kommunen kan følge opp tettere og mer og over lengre tid. Dette betyr egentlig at du får mer hjelp og ikke mindre hjelp selv om det føles som for deg at du blir "gitt opp". Din behandler har nok sett at du har vansker som krever mer tid enn det som er mulig innenfor rammene til DPS og det betyr ikke at hun ikke bryr seg eller at du er "gitt opp". Det betyr at det blir forsøkt en annen hjelp enn DPS som ligger i kommunen.

Husk også på at du har hatt en god relasjon med denne behandleren. Dette betyr at du kan knytte deg til hjelpepersoner og at du med stor sannsynlighet kan få en god relasjon med noen andre som vil hjelpe deg også uten at det blir disse vanskelige følelsene som oppstår ved avslutning (fordi oppfølgingen i kommunen varer over tid).

Jeg forstår som sagt at du er såret og da kan det være vanskelig å sette ord på hvordan du har det - men jeg tror det er lurt at du sier til din behandler hvordan du har det og hvordan du føler det slik at dere kan snakke om dette. Som sagt høres det ut som du har høyt "forsvar" på (at du hater henne o.l.) og det kan være lurt å forsøke å senke dette forsvaret litt og fortelle om hva som er følelsene som ligger under (at du føler deg avvist, at du er redd for å bli "gitt opp", at du er fortvilet, lei deg, selvmordstanker - fortell det som er sant og passer for deg).

Du kan også vise spørsmålet eller spørsmålene du har sendt til ung.no for å vise til din behandler hva du tenker på og hvor vanskelig dette faktisk er for deg. Mange kan synes det er lettere å vise noe skriflig heller enn å si noe med ord når man er så såret og lei seg. Så det er et tips fra meg.

Jeg ønsker deg alt godt.

God hilsen fra psykologen