Kan noen ganger tenke at jeg hater lillebroren min. Hva skal jeg gjøre?

Hei!

Jeg forstår veldig godt følelsen du beskriver. Nå vet jeg ikke hvor gammel lillebroren din er? Men det er uansett ganske vanlig at småsøsken kan kjennes ekstra irriterende når man selv er på vei inn i puberteten. Det er normalt å kjenne på både hat og avstand til søsken i den alderen som du er i nå. Kanskje føles avstanden mellom dere ekstra stor på grunn av at du vokser og modnes ganske mye nå, imens han fortsatt bare er et lite barn som bare får det som han vil og får helt annen omsorg enn deg fra foreldrene deres?

Det er synd å høre at foreldrene deres ikke er konsekvente med lillebroren din og bare gir etter for de reglene og prinsippene de sier at de har ovenfor han. Sånn som det med godteri og nettbrett. Jeg kan tenke meg at det trigger rettferdighetssansen din, og at du føler deg urettferdig behandlet ved at han alltid får det som han vil og du alltid får skylda? Det er typisk at foreldre skylder på den som er eldst, det er som at de tenker at når man er eldst så må man også ta mest ansvar. Men likevel er det jo ikke greit å få skylda dersom man ikke har gjort noe galt. Hvis lillebroren din ikke er alt for liten så vet han jo godt hva han gjør og han må også ta sin del av ansvaret for å oppføre seg greit ovenfor deg. Kanskje han prøver å få oppmerksomheten din ved å irritere deg? Det er ganske vanlig at småsøsken gjør det.

Du spør hvordan du skal holde ut i de neste årene.

• Jeg vil først og fremst råde deg til å si ifra til foreldrene dine om hvordan du føler det. Sett deg ned med dem når det er litt rolig rundt dere og dere er venner. Helst når lillebroren din ikke er der. Si at du vil si noe som er viktig for deg og be dem lytte uten å avbryte.
• Og så forklarer du hva og i hvilke situasjoner du kjenner at det blir vanskelig med lillebroren din og hvordan du føler det da. Fokuser på det du føler (f.eks at du føler deg urettferdig behandla når du alltid får skylda, at du kjenner du kan bli sint på lillebror når han lyver, at du vil ikke gå ut av rommet ditt for du orker ikke være rundt han). Du kan forsøke å si dette uten å kritisere lillebror direkte. Da er det størst sjanse for at foreldrene dine vil forstå uten å gå i forsvar for han eller kjefte på deg.
• Du kan jo også minne dem om at du er i puberteten nå og at det er litt ekstra vanskelig med lillebror på grunn av det.
• Forsøk også å si hva du tror kan løse problemet. Hva skulle du ønske at foreldrene dine gjorde istedenfor å bare gi deg skylda, istedenfor å alltid gi etter for lillebror? Er det noe du vil at de skal si til lillebror for deg? Er det noen situasjoner du trenger hjelp av dem til å ta bort lillebror? (F.eks kan det være viktig at du får være alene på badet, på rommet ditt, eller være oppe lenger enn han om kvelden). Be om at foreldrene dine forstår din side av saken og, og at de sjekker ut med dere begge hva som har skjedd i en eventuell krangel, før de automatisk gir deg skylda. Du kan kanskje vise dem det jeg har skrevet til deg her?
• Når man kjenner at man hater noen og bare vil ende alt, og at man vil slå og sparke, så kan man nesten bli redd av seg selv og sine egne sterke følelser. Jeg vet ikke om du kan kjenne på det? Jeg syns i alle fall det er veldig godt gjort at deg at du ikke slår og sparker selv om lysten er der. Det kan være godt å huske på at tanker og følelser i seg selv ikke er farlige! Det er stor forskjell på å tenke at man har lyst til å slå, og å faktisk slå. Fortsett med den gode strategien der du lar være å slå/sparke, og heller går på rommet.
• Følelser kan jo kjennes ekstra sterke når man er på vei inn i puberteten, i den alderen du er i nå. Det er vanlig. Det viktigste er som sagt å ikke gjøre dumme ting når man føler så sterkt. Bare la følelsene komme, og så gå igjen av seg selv. Så bare pust deg rolig igjennom dem, ta et skritt tilbake og bare gå vekk fra situasjonen dersom det oppstår en ny krangel mellom deg og lillebror. Og se om det roer seg ned for da er det lettere å eventuelt snakke med den det gjelder etterpå. Les mer om hvordan du kan håndtere sterke følelser i denne artikkelen om "følelser som koker". 
• Til slutt lurer jeg på: Finnes det øyeblikk som er annerledes enn det du beskriver her? Der du og lillebroren din faktisk har det fint sammen? Ingen oppfører seg dårlig mot hverandre hele tiden. Er det stunder der du merker at det er OK å snakke med han? Er det noe dere liker å gjøre som dere kan gjøre mer av nå? F.eks gå og kjøpe en is sammen, se på fotoalbum fra dere var små, se noe på TV sammen. Hvis man har en fin stund er det litt lettere å like hverandre etterpå.

Jeg håper dette var til hjelp, og at det roer seg litt mellom deg og lillebror snart. Jeg håper også at foreldrene dine vil forstå om du tar deg tid til å prate med dem. Du kan lese mer om søskenkrangel og hva som er vanlig, i artikkelen jeg har lagt ved under svaret mitt. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no