Lillesøster er sur, sparker og slår når jeg skal passe henne. Jente 13

Hei!

Jeg skjønner at du blir sliten og lei deg av å passe på lillesøsteren din når hun sparker, slår, og sier sårende ting. Det er ikke lett å håndtere sinte og utagerende barn, jeg syns det høres ut som du prøver så godt du kan.

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du har et for stort ansvar i det at du må sitte barnevakt for en 4-åring og en 1-åring alene. Nå vet jeg ikke hvor ofte du gjør dette? Men jeg tenker at du skal slippe å være den som tar grep eller som må tenke på hvordan du skal håndtere to så små barn, særlig når den ene slår og sparker.

Selvsagt er det fint at ungdommer hjelper til hjemme. Mange ungdommer har faste oppgaver i huset som de gjør og det er ikke noe i veien med det. Men hvis det er slik at du ofte er alene hjemme med begge småsøsknene dine, så er det over grensen for hva man skal forvente av en ungdom. Du har lov å sette grenser og du har lov å si nei til å passe når du føler det blir for vanskelig med f.eks lillesøsteren din som kan bli sint og slå.

Du spør om tips.

Det første jeg vil si, er at det er bra at du har sagt ifra til foreldrene dine om det du opplever med lillesøster. For det er de som har ansvaret for alle dere barna i familien, også for deg. De har ansvar for at dere er trygge og har det bra. De har også ansvar for å beskytte dere mot å bli slått, uansett hvem det er som slår hvem. 

Kanskje foreldrene dine er vant til at du bare er grei og gjør det du får beskjed om, og at det gjør livet deres lettere? Det kan nesten høres ut som en uvane, og jeg tenker at det er viktig at de lytter til hvordan det oppleves for deg å hele tiden måtte ta ansvar for småsøsken. 

Derfor er er mitt tips at du sier ifra til foreldrene dine en gang til, om det du opplever når du passer lillesøster. Finn et tidspunkt der dere har det rolig og greit sammen - helst når småsøsknene dine har lagt seg. Da er det større sjanse for at de klarer å lytte til det du vil si.

Du kan si at det blir et for stort ansvar for deg å passe søsknene dine når lillesøster er så mye sint og slår/sparker. Du kan be om at de finner en måte å hjelpe henne på slik at ting roer seg, før du passer henne på nytt. Dette må foreldrene dine forstå og de må ta ansvar ved å finne en annen løsning.

Du kan si til foreldrene dine at du ønsker å få et bedre forhold til søsteren din utenom at du passer henne. Du kan si at du vil ha mer tid til å være en "vanlig" søster for henne - ved at du f.eks leker med henne imens foreldrene dine er hjemme. Da har du mindre ansvar og kan gå vekk om hun begynner å slå/sparke/si sårende ting.

En annen ting som kan være lurt fremover, er at dere andre i familien er rolige når lillesøster blir sint eller sparker/slår. Det kan som sagt hjelpe at du bare går vekk fra situasjonen der og da, og heller snakker med henne når hun har roet seg ned. Da er du en god rollemodell for lillesøster og hun ser at man kan løse vanskeligheter på andre måter enn å slå/sparke. 

Du kan også invitere med søsteren din på en liten tur ut av huset bare dere to. På lekeplassen, i hagen, gå og kjøpe en is? Kanskje blir hun mindre sint og utagerende om dere får noen gode opplevelser sammen utenom at du har ansvar for henne hjemme. Da vil hun nok lettere være rolig når dere først er sammen hjemme, for da har dere delt en koselig stund sammen først.

Hvis ikke foreldrene dine hører på deg eller ting ikke blir bedre så bør du snakke med en annen voksen om dette. Det kan f.eks være helsesykepleier på skolen din. Du kan høre litt hva helsesykepleier tenker om situasjonen. Du kan be om hjelp fra helsesykepleier til å snakke med foreldrene dine. 

Det er fint at du vil ta tak i situasjonen med søsteren din, for sånn det er nå høres det ikke OK ut. Du har gjort en stor innsats for familien ved å passe småsøsken så mye og jeg håper du også kan gi deg selv en klapp på skulderen for det.

Les artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, blant annet om søskenkrangel og hva det er vanlig å ha ansvar for som ungdom. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no