Jeg må passe mine to yngre søsken, mamma jobber til 18:00 hver dag.

Hei!

Først av alt vil jeg si at det var utrolig trist å lese at pappaen din er død. Det må ha vært en stor krise og sorg for dere alle. Når man blir full av sorg som barn er det vanlig å reagere med andre følelser "utenpå". For eksempel er det vanlig å bli sint og utagerende, når man egentlig er lei seg inni seg. Kanskje er det derfor småsøsknene dine krangler så fælt? Men uansett hvorfor de oppfører seg som de gjør, så skjønner jeg godt at du blir sliten og lei av å passe dem hver dag. Det er ikke lett å håndtere barn som slåss og krangler på den måten broren og søsteren din gjør. Jeg syns det høres ut som du prøver så godt du kan.

Mange ungdommer har faste oppgaver i huset som de gjør og det er ikke noe i veien med det. Og kanskje trenger mamma litt ekstra hjelp nå som hverdagen deres er helt snudd på hodet etter at pappa døde. Men det er like viktig at du får tatt godt vare på deg selv og din egen ungdomstid!

Du spør om tips til å håndtere situasjonen bedre.

Det første jeg vil si da er du har et for stort ansvar i det at du må sitte barnevakt hver eneste dag. Du har lov å sette grenser og du har lov å si nei til å passe når du føler det blir for vanskelig og for ofte. Og når jeg leser det du skriver tenker jeg at du bør si mer nei. Du skal slippe å være den som tar grep eller som må tenke på hvordan du skal håndtere to så små barn, særlig når de slåss.

Jeg kan forstå at mamma må jobbe mye, kanskje har situasjonen også endret seg økonomisk etter at pappa døde? Men likevel er det hun som har ansvaret for alle dere barna i familien, også for deg.

Du kan be om at du og mamma lager en plan for tiden fremover når det gjelder pass av søsken. Foreslå at du f.eks gjør det en eller to dager i uken, og på dager der det passer for deg. Du må be mamma finne alternative løsninger for barnepass i tillegg til deg. Du kan jo også tilby deg å hjelpe til med andre oppgaver, som du kan gjøre litt mer når du har tid og ro selv. F.eks vaske bad/hjelpe med mat etc. Da er du ikke like "låst" som når du må passe småsøsknene dine.

Det er fint at du har forsøkt med avledning (som å spille "pinball") når søsknene dine har begynt å sloss. Jeg håper det fungerte greit. En annen ting som kan være lurt fremover, er at du bare er helt rolig selv om de to små begynner å bli sinte på hverandre, sparker/slår. Snakk med vanlig stemme og ikke bland deg inn i selve krangelen med mindre du blir bekymra for om de skader hverandre på ekte. Da er du en god rollemodell for småsøsknene dine og de ser at man kan løse vanskeligheter på andre måter enn å slå/sparke. 

Hvis ikke mamma hører på deg eller ting ikke blir bedre så bør du snakke med en annen voksen om dette. Det kan f.eks være helsesykepleier på skolen din. Du kan høre litt hva helsesykepleier tenker om situasjonen. Du kan be om hjelp fra helsesykepleier til å snakke med mamma og hvis du trenger det er jo også helsesykepleier en du kan snakke med om hvordan det har vært for deg å miste pappaen din - både følelsene og alt som har endret seg ellers i livet ditt.

Det er fint at du vil ta tak i situasjonen for sånn det er nå høres det ikke OK ut. Du har gjort en stor innsats for familien ved å passe småsøsken så mye og jeg håper du også kan gi deg selv en klapp på skulderen for det.

Les artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt, blant annet om søskenkrangel og hva det er vanlig å ha ansvar for som ungdom. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no