Sliter skikkelig med selvmordstanker, men hater å prate om det.

Hei,

Det gjør vondt å høre at du mistet faren din til selvmord i 2021. Det er helt forståelig at dette kan føre til at tanker om selvmord dukker opp lettere, sammen med spørsmål om hva andre ville tenkt og refleksjoner rundt metode. Dette er tett knyttet til noe du selv har opplevd og kjent på kroppen. Du skriver ikke så mye om hva tankene dine om selvmord egentlig innebærer, så det er vanskelig for meg å vite om dette er en del av bearbeidingen av din fars selvmord, eller om det handler om mer konkrete planer og tanker du har om å ta ditt eget liv.

Å ha opplevd selvmord i nær familie gir dessverre økt risiko for andre i familien. Det er viktig at de etterlatte får hjelp! Selv om jeg forstår at du ikke ønsker å snakke med noen, tror jeg at du trenger hjelp til å forstå og bearbeide det som har skjedd. Du skriver også at moren din ikke har vært den moren du hadde trengt. Du har vært gjennom mye, og det er naturlig at slike opplevelser utløser sterke reaksjoner, det er vanskelig for deg å gå inn i.

Kanskje skader du deg selv for å få en midlertidig pause eller en form for lettelse? Kanskje er det godt å kjenner på en fysisk smerte heller enn vonde følelser. Store tap og vonde følelser trenger bearbeiding. Ofte skjer dette i en kombinasjon av samtaler og nye erfaringer. Med tid vil det du står i nå være et minne og nye erfaringer og livet kan få mer plass. Dette er en prosess som tar tid, og det vil hjelpe å få støtte underveis. Nye gode erfaringer med mennesker er viktig, enten profesjonelle behandlere eller andre nære.

Selv om du føler at du ikke ønsker å snakke med noen, kan jeg ikke la vær og si at du bør prøve. Det er ikke bra å gå lenge med tanker om selvmord og skade seg selv. Du kan starte med å snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjonen for ungdom.

Du kan også bestille en time hos fastlegen din, som kan hjelpe deg med å finne ut om det er aktuelt å bli henvist til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Alle som jobber i disse tjenestene har erfaring med å møte mennesker som synes det er vanskelig og skummelt å dele tankene sine. Det er helt vanlig å være redd for å åpne seg, men det betyr ikke at det ikke vil hjelpe deg. Du kan velge å dele, selv om det føles vanskelig.

Et tips kan være å si tidlig at du hater å snakke om ting. Hvis du tidligere har opplevd avvisning eller vonde reaksjoner når du har delt noe, er det forståelig at du forbinder det med noe negativt. En god behandler vil raskt forstå dette og hjelpe deg på en trygg måte.

Hvis det føles lettere, kan du skrive ned det du ønsker å si, eller dele det du allerede har skrevet her. Et annet alternativ er å ta kontakt med en anonym tjeneste, der du kan øve deg på å sette ord på tankene dine uten at dere sitter ansikt til ansikt.

Dersom du har sterke tanker om å ta ditt eget liv, bør du kontakte fastlegen din på dagtid eller legevakten (116 117) utenfor vanlig arbeidstid. Det er viktig at du får hjelp hvis disse tankene er intense og følger deg store deler av dagen. Vis deg selv at du og livet ditt er verdifullt, og be om hjelp. Det finnes god hjelp tilgjengelig, og det er verdt å prøve!

Jeg sender deg mange varme tanker og legger også ved noen artikler med mer tips til ting du kan gjøre selv!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no