Ble så knyttet til en miljøterapeut, hvordan kan jeg komme meg over ham?

Hei!

Så fint at du skriver inn her til oss.

Nå vet jeg ikke noe om bakgrunnen din. Men jeg tenker kanskje at grunnen til at du ble så knyttet til miljøterapeuten din, var at den relasjonen og den støtten han gav, møtte et udekket behov hos deg, som du har fått lite av tidligere. Er det slik at du har blitt møtt med mindre omsorg og forståelse hos dem rundt deg, enn du har hatt ønske om og har trengt? Isåfall er det ikke så rart at du blir veldig knyttet til mennesker som gir deg dette. Det er i seg selv fint at du har opplevd å bli møtt på en så god måte av miljøterapeuten din. Og jeg tenker at det er gode muligheter for at du vil komme til å oppleve å få gode relasjoner hvor du føler deg forstått og støtte og kan føle deg i trygg, utenom med miljøterapeuten din eller andre i helsevesenet. Om du ønsker det, kan du også skrive et brev til miljøterapeuten din. Du trenger ikke å sende det. Men da har du mulighet til å sette ord på hva han har betydd for deg, og på savnet du kjenner.

Jeg lurer på om du fremdeles har noe oppfølging. Hvis du er i kontakt med psykolog i DPS eller har annen oppfølging hos psykolog eller andre, vil jeg oppfordre deg til å ta dette opp med dem. Både for å forstå mer om hvorfor dette skjer med deg og få hjelp til å håndtere de vonde følelsene av savn. Om du ikke har noen oppfølging nå, vil jeg oppfordre deg til å oppsøke noen. Bestill gjerne en time hos fastlegen, så kan legen hjelpe deg med å finne hvor du kan få best mulig oppfølging, f.eks ved lavterskel samtaler hos psykolog i kommunen, ved å henvise deg til DPS - Psykisk helsevern for voksne, eller privatpraktiserende psykolog med refusjonsavtale (da betaler en kun opp mot frikortgrensen som hos DPS).

Når det gjelder det å komme over han fortest mulig, kan det ofte fungere mot sin hensikt å prøve å undertrykke følelser/tanker, og prøve å "skyndte det vekk" eller glemme ham. Da dukker han kanskje bare oppi tankene desto mer! Istedet kan det være nyttig å møte det med aksept. Akseptere at han dukker opp i tankene og at du kan kjenne på følelser knyttet til dette, og si til deg selv at det er greit og forståelig at det skjer, men uten å bruke energi eller krefter på å gruble mer på det, og heller rette fokus på en annen aktivitet. Har du mennesker rundt deg som du har det godt sammen med? Eller noe du liker å gjøre, hvor du kjenner at du slapper av eller blir glad av å gjøre? Prøv å planlegge for å gjøre mest mulig/vær mest mulig med dem, og unngå altfor mye tid alene, hvor slike tanker ofte dukker opp mer.

Med vennlig hilsen psykologen